dyrevern

Dyrevern omhandler alle typer menneskepåførte belastninger på individuelle dyr. Dyr i eierskap trenger mennesker for å få møtt sine behov, slik at fravær av dyrevern kan komme til uttrykk i unnlatt omsorg for dyret, så vel som aktive handlinger som vold mot dyret. Menneskepåførte belastninger kan være opplagte slik som vold, eller mer subtile slik som avl med arvemateriale som gir dårlige forutsetninger for god helse.

Levekårene til dyrene og i hvilken grad dyrene får utløp for sine naturlige behov og artsspesifikk atferd, er sentrale for hvordan vi identifiserer og bedømmer belastninger (se dyrevelferd). Det gjelder blant annet

• om dyrene får sosialisere med flokk og familie som de naturlig ville ha valgt
• om dyrene får bevege seg naturlig i et miljø de kan mestre og trives i
• om dyrene får tilgang til mat og drikke som er i tråd med deres naturlige behov
• om dyrene får et egnet sted å leve, herunder om de får tilgang til å være ute og egnet ly
• om reproduksjon skjer i tråd med dyrenes naturlige behov

Disse spørsmålene oppstår for alle dyr i eierskap og fangenskap.

Menneskelig eierskap og omgang med dyr som skjer på bekostning av dyr, kan forsøksvis rettferdiggjøres på flere måter. Det koker gjerne ned til at den menneskelige interessen i, eller behovet for, å belaste dyret er viktigere enn dyrets interesse i, eller behov for, å unngå den menneskeskapte belastningen. Et beslektet argument er at dyr ikke er mennesker, og at deres opplevelser derfor ikke veier tungt. Dette likner igjen argumenter som at menneskelige erfaringer er de eneste reelle erfaringene. Et annet argument mot dyrevern er at dyr ikke kan handle moralsk, ergo er ikke mennesker forpliktet til å handle moralsk overfor dyr.

Argumentene mot dyrevern er ofte antroposentriske eller menneskesentrerte. Det er en doxa at mennesker er viktigere, bedre og mer verdifulle enn dyr.

Et hovedargument for dyrevern er at dyr er sansende vesener som kan føle smerte, ubehag og glede. Mennesket er biologisk sett et dyr. Det gjør at argumenter for å ivareta menneskers iboende verdi kan omformuleres til argumenter for også å ivareta andre levende veseners iboende verdi. Et annet argument for dyrevern er at det å behandle dyr godt, er bra for mennesker.

Det lovbestemte minstenivået av dyrevern i samfunnet følger av dyrevernretten (også kjent som dyrevelferdsretten). Den sentrale loven innen dyrevernretten er dyrevelferdsloven. Et eksempel på heving av minstenivået er at pelsdyroppdrett ble forbudt i 2019.

Alle står fritt til å tilby et bedre dyrevern enn det som følger av minstenivået. Som følge av det vil viktige dyrevernforbedringer kunne skje utenom retten. Ett eksempel er når dagligvarekjeder bytter rasen i produksjon av slaktekylling fra rasen Ross 308 til raser med mindre helseproblemer. Et annet eksempel er når dagligvarekjeder slutter å selge egg fra burhøns.

Termen dyrehelse forveksles ofte med dyrevelferd eller dyrevern. Dyrehelse er et fagbegrep innen veterinærmedisin som handler om spredning av smittestoffer og hvordan helsen til dyret påvirkes av smittestoffer. Termene dyrevern og dyrevelferd fanger opp belastninger på dyret uavhengig av om kilden er smittestoffer.

Et dyrs helse påvirkes av andre faktorer enn smittestoffer. Eksempelvis vil dyrets arveanlegg og levekår gi utslag i dyrets helse. Helse forstått på denne måten er likevel noe annet enn det veterinærfaglige begrepet dyrehelse.

Mens dyrevern og dyrevelferd reguleres av dyrevelferdsloven, reguleres dyrehelse av matloven. I noen tilfeller vil det som gir god dyrehelse også gi godt dyrevern, eksempelvis når dyreeieren får en veterinær til å vurdere et dyr i tide. I andre tilfeller vil dyrehelsetiltak kunne gå på bekostning av dyrevern. Konflikten mellom dyrehelse og dyrevern oppstår gjerne når dyrehelsetiltak settes inn for å bekjempe smitte og sykdom på samfunnsnivå, på bekostning av individuelle dyr. Ett eksempel er når utbrudd av fugleinfluensa gjør at høner må holdes inne i ukesvis. Et annet eksempel er når lakselus spyles av oppdrettsfisk med varmtvann. Et tredje eksempel er når rensefisk settes ut i laksemerder for å spise lakselus.

Dyrevernet i samfunnet styres av rett og moral: dyrevernrett og dyrevernetikk (dyreetikk). Det betyr at noe som er lovlig likevel kan vekke etiske reaksjoner.

Det er to vesensforskjeller mellom dyrevernrett og dyrevernetikk. For det første er retten monistisk og moralen pluralistisk; det er én dyrevernrett i Norge, mens det er mange forskjellige moralsyn knyttet til dyrevern, både sekulære og religiøse. For det andre kan retten håndheves av staten og gjennom statens maktapparater, mens moralen ikke har et statsapparat i ryggen.

Retten og moralen er likevel ikke fullstendig adskilt. Dyrevernretten vil kunne påvirke dyrevernetikken, og dyrevernretten er tuftet på moral. Dyrevelferdsloven skal ifølge lovens forarbeider tolkes i lys av moralen og hvordan moralen utvikles. Det gjør at moralen kan påvirke retten. Dette er likevel en vanskelig øvelse ettersom moralen nettopp er pluralistisk. Lovgiver har heller ikke knyttet seg til en spesifikk moralsk retning i lovgivningsarbeidet. Da dyrevernretten ble til, var det med en klar kobling til dyrevernetikken i protestantisk kristendom. Kristendommen har fra 1814 fått en stadig svakere kobling til staten. I dag er det derfor et mer åpent spørsmål om dagens dyrevernrett skal kobles til etikken som følger av protestantisk kristendom – til tross for at dyrevernretten ble til i en periode da koblingen var sterk.

Et eksempel der dyrevernetikken verner dyr mer enn dyrevernretten, er avliving av dyr. Dyrevernretten fastslår at det er lov til å drepe dyr man eier så lenge man gjør det på en lovlig måte, uavhengig av formålet. Flere filosofiske retninger legger til grunn at det er eller kan være uetisk å drepe dyr, og at formålet med avlivingen er av betydning. Veganismen er et livssyn som legger til grunn at mennesker skal unngå å skade og drepe andre levende vesener. Veganere kan være abolisjonister, som betyr å ville avskaffe fangenskap av dyr. En kan også leve vegansk uten å være dyreetisk motivert. Vegetarianere som er dyreetisk motiverte har ofte som grunnsyn at mennesker ikke skal drepe dyr for konsum.

Et annet eksempel der dyreetikken går lenger enn dyrevernretten, er beskyttelse av individuelle insekter. Mens insekter (utenom honningbier) mangler rettslig beskyttelse mot mennesker, vil det likevel kunne være uetisk å påføre insekter belastninger.

Et grunnleggende problem i dyrevernrett og dyrevernetikk er at det er menneskene som tildeler dyrene vern. Det er menneskene som setter rettslige og etiske grenser for egen atferd. De som skal beskyttes av grensene, dyrene, kan ikke delta i prosessen. Dette grunnproblemet ble beskrevet allerede på 1700-tallet.

Et annet grunnproblem innen dyrevernrett og dyrevernetikk er at når menneskene i liten grad omgås dyrene menneskene bruker, vil menneskene i liten grad ha førstehåndserfaringer med dyr. Det kan påvirke menneskenes tilgang til å ha empati med dyr. Dette grunnproblemet er utviklet i tråd med industrialiseringen av dyrehold. Før industrialiseringen levde en større andel av nordmenn med dyr som lager og blir til produkter som konsumeres. Det ga førstehåndskunnskap om dyrene og deres levekår. Med industrialiseringen har nordmenn flest mindre førstehåndserfaring med disse dyrene og deres levekår. Samfunnets kunnskapsgrunnlag om dyr hviler nå i større grad på det som er naturvitenskapelig forsket frem.

Aktørene innen dyrevern er alle som påvirker eller kan påvirke hvordan ett eller flere dyr har det. Aktørene er blant andre alle som omgås eller har ansvar for levende dyr (som dyreeiere, jegere og fiskere, dyretransportører, slakterier, dyreforsøksutøvere, veterinærer og fiskehelsebiologer). På et mer overordnet nivå er aktørene blant annet interesseorganisasjoner, politikere og stemmeberettigede, domstolene, politiet, forvaltningen, media og alle som kjøper eller selger produkter av dyr.

• etikk
• dyrevelferdsloven
• matloven

• Lovdata: dyrevelferdsloven
• Lovdata: matloven

• Pontoppidan, Erik (1768). Sandhed til Gudfrygtighed (…) spørsmål 205, side 48.
• Telhaug, Alfred Oftedal og Mediås, Odd Asbjørn (2003). Grunnskolen som nasjonsbygger: fra statspietisme til nyliberalisme, sidene 42–43 og 48.
• Smith, Laurids | lex.dk – Dansk Biografisk Leksikon
• Smith, Lauritz (1791). Forsøg til en fuldstændig Lærebygning om Dyrenes Natur og Bestemmelse og Menneskets Pligter mod Dyrene.
• Bahr Bugge, Annechen og Schjøll, Alexander (2021). SIFO-rapport nr. 6 2021 side 45: Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter?