Bilde av Pluto og månen Charon tatt av romsonden New Horizons.
.
Lisens: CC BY 2.0

Dvergplaneter er mindre himmellegemer som går i bane rundt Solen, og som ikke oppfyller kriteriene for å bli definert som egentlige planeter.

I likhet med planeter er dvergplaneter tilnærmet runde, men de har ikke «ryddet» sin egen bane rundt Solen for andre himmellegemer. Slik «rydding» kan for eksempel skje gjennom å tiltrekke seg andre himmellegemer. Men dette er ikke dvergplaneter massive nok til å få til.

Dvergplaneter skilles fra mindre himmellegemer i bane rundt Solen som asteroider (også kalt småplaneter) ved at de er runde.

Pluto ble tidligere regnet som den niende og ytterste av planetene, men siden 2006 er den blitt omdefinert til dvergplanet av Den internasjonale astronomiske union. Dette skyldtes oppdagelsen av transneptunske objekter.

Det er fem bekreftede dvergplaneter i bane rundt Solen:

I tillegg finnes det hundrevis av mulige kandidater som kan få dvergplanetstatus i fremtiden, deriblant Sedna, Quaoar og Varuna.

Fysiske data

Dvergplanet Perihelium (AU) Aphelium (AU) Omløps- tid (år) Banens helning (grader) Antall måner
Ceres 2,55 2,99 4,6 10,59 0
Pluto 29,65 49,31 248,1 17,14 5
Haumea 34,72 51,54 283,3 28,22 2
Makemake 38,51 53,07 309,9 28,96 0
Eris 37,76 97,58 557 44,19 1
Dvergplanet Ekvator diameter (km) Masse (Jorden=1) Tetthet (g/cm³) Tyngdeakselerasjon (m/s²)
Ceres 950 0,00016 2,08 0,3
Pluto 2306 0,0022 2,0 0,6
Haumea 1240 0,0007 3,0 0,5
Makemake 1430 0,0007? >1,4 0,5?
Eris 2326 0,0028 2,5 0,8

Banenes helning måles mot ekliptikken.

Dvergplanetenes måner

Pluto (5 måner)

Måne Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Gjennomsnittlig diameter (km) Gjennomsnittlig tetthet (g/cm³) Oppdaget
Charon 19,6 6,4 1207 1,7 1978 Christy
Styx 42,4 20,2 20 ? 2012 Showalter m.fl.
Nix 48,7 24,9 26 2,1 2005 Hubble Space Telescope team
Kerberos 57,7 32,2 28 1,4 2011 Showalter m.fl.
Hydra 64,7 38,2 61 0,8 2005 Hubble Space Telescope team

Eris (1 måne)

Måne Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Gjennomsnittlig diameter (km) Gjennomsnittlig tetthet (g/cm³) Oppdaget
Dysnomia 37,4 15,8 (R) 50–150 2005 M. Brown m.fl.

R = retrograd bevegelse

Haumea (2 måner)

Måne Banens store halvakse (1000 km) Periode (døgn) Gjennomsnittlig diameter (km) Gjennomsnittlig tetthet (g/cm³) Oppdaget
Namaka 25,7 18,3 170 1 (antatt) 2005 M. Brown m.fl.
Hi'iaka 49,9 49 320 1 2005 M. Brown m.fl.

De oppgitte størrelsene, massene og tetthetene for de minste månene er svært usikre. (Kilde: Jet Propulsion Laboratory)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Ole Våge

Hei! Eg saknar den tredje kategorien av himmellekamar frå IAU i snl.no: 'smålekamar' (smålegemer). Det hadde òg vore fint med ein omgrepsleg avgrensing mot 'småplanet' i artikkelen om dvergplanetar.

svarte Kaare Aksnes

Eg har nå i artikkelen om dvergplaneter innført ordet ´småplaneter´som synonymt med asteroider´. Eg finn det ikkje naudsynt å ha noko eige oppslagsord ´smålegemer´.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg