dvergpalme

Dvergpalme er en buskaktig, oftest flerstammet palme. Den vokser langsomt. Stammen er omkring 30 cm tykk og sjelden mer enn en meter høy, og den er normalt dekket av rester av bladslirene. Om planten ikke utsettes for brann, kan stammen bli flere meter høy og miste bladslirene.

Bladene er vifteformede med lang bladstilk som er forsynt med skarpe torner. Blomsterstandene er dekket av et tofliket hylster som sprekker opp. Blomstene er enkjønnete, og plantene er oftest hann- eller hunnplanter (særbo). Iblant forekommer hann- og hunnblomster eller tokjønnede blomster på samme plante. Blomstene pollineres av snutebiller.

Frukten som er nesten rund, har ubehagelig lukt av smørsyre og spises av nattaktive dyr som grevling og rev som dermed bidrar til frøspredningen.

Dvergpalme kan forveksles med vindmøllepalme (Trychycarpus fortunei), men vindmøllepalme er normalt enstammet, har bladstilker uten torner og frukt som er nyreformet.

Arten er utbredt i kystnære områder i det vestlige middelhavsområdet, øst til Malta. Det er den eneste palmen med naturlig utbredelse i fastlands-Europa. Den tåler tørke godt og vokser på sandrike og steinete steder.

Fibrene har vært brukt til tau og vevde produkter og som vegetabilsk krøllhår til madrasstopp. Blomsterstandene er spiselige som unge. Dvergpalmen dyrkes som prydplante i mange land.

Kultivaren 'Vulcano' er særlig kompakt og er mindre tornete.

I Norge dyrkes dvergpalmen som stueplante og i veksthus. Selv om den tåler noen frostgrader, vil den normalt ikke overleve en norsk vinter.

• palme
• Trachycarpus fortunei