Drosje er en bil som – med sjåfør – kan leies etter bestemt takst. Betegnelsen ble opprinnelig brukt om hestekjøretøy i tilsvarende virksomhet.
Drosjenæringen består i hovedsak av små enkeltbedrifter, drosjeeiere, som kjører sin egen bil og i tillegg kan ha ansatte sjåfører. I byer og på større steder er drosjene tilknyttet sentraler, som eies av drosjeeierne i fellesskap. Drosjeeierne er organisert i Norges Taxiforbund, som ble stiftet i 1919.
For å føre drosje må man, i tillegg til førerkort klasse B, ha særskilt kjøreseddel. Bilen må være godkjent av Biltilsynet som drosje.
For å drive drosjevirksomhet kreves bevilling, som tildeles av fylkeskommunen (samferdselssjefen) med hjemmel i samferdselsloven av 4. juni 1976. Bevilling kan bare gis til den som har førerkort klasse B, kjøreseddel og er fylt 20 år. Innehaveren har rett og plikt til å drive transport med motorvogn registrert for høyst 9 personer (i særlige tilfelle inntil 15 personer). Fylkeskommunen bestemmer bl.a. om innehaveren skal være tilsluttet godkjent drosjesentral eller hvor drosjen skal være stasjonert.
Vanligvis utgjør kommunen distriktet for bevillingen. Det er tillatt å utføre kjøreoppdrag til steder utenfor distriktet, og drosjen kan ta med passasjerer tilbake til distriktet. Tomkjøring ut fra distriktet er bare tillatt for turer som er bestilt på forhånd for kjøring tilbake til distriktet. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Innehaver av drosjebevilling kan ikke fritt trekke drosjen ut av kjøring. Bevillingen bortfaller når innehaveren fyller 70 år, men fylkeskommunen kan gjøre unntak fra dette.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.