drakme
Drakme. Til venstre: Tetradrakme fra Makedonia, Filip 2s regjeringstid (for- og bakside). – Til høyre øverst: Didrakme fra Sybaris, ca. 530–510 f.Kr. (forsiden). – Til høyre nederst: Drakme fra parterkongen Sinatrukes, 77–70 f.Kr. (forsiden).
Drakme i antikken
Den opprinnelige drakmen var en gresk mynt i antikken. Som regel ble den preget i sølv. På de større – umyntede – regningsmyntene mine og talent gikk det henholdsvis 100 og 6000 drakmer.
Drakmen ble delt i 6 oboler, og det kunne utmyntes stykker til verdiene 12, 10, 8, 6, 5, 4, 3, 2, 1 og ½ drakme; de øvrige delmyntene ble uttrykt i oboler.
Bare de færreste av de mange myntstedene i den greske verden hadde tilnærmelsesvis et så differensiert system. Vanligst var drakme, didrakme (2 drakmer) og tetradrakme (4 drakmer). De to siste kalles ofte statér når de opptrer som hovedmynt i vedkommende myntområde.
Det lå forskjellige vektsystemer til grunn for utmyntningen, og drakmens vekt varierte etter tid og sted. Den athenske drakmen hadde på 400-tallet fvt. en normalvekt på 4,36 gram, mens den i hellenistisk tid var sunket til 4,12 gram.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.