drøvtygging

Drøvtyggere

Tegningen viser fôrets gang gjennom en drøvtyggermage. Når dyret spiser, tygges fôret første gang bare så mye som det er nødvendig for svelgingen, og går så direkte ned i den rommelige formagen, som igjen er delt i to avdelinger: vomma, som er meget vid og stor, og nettmagen. Fra nettmagen blir fôret, etter å ha gjennomgått en gjæringsprosess, støtt opp i små klumper gjennom det vide spiserøret for å fintygges mens dyrene hviler.

Det fintygde maten går deretter ned i den fordøyende magen for å bli fordøyd. Denne er også delt i to avdelinger: bladmagen og løypemagen. Maten havner først i bladmagen hvor en del av vannet fjernes før det nedbrutte plantematerialet havner i løypemagen. Der fortsetter drøvtyggerens egne enzymer nedbrytning av maten. Bladmagen mangler kjertler, slik også formagen gjør, men i løypemagen treffer føden den sure magesaften.

Drøvtyggere
Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Drøvtygging, betyr at fiberrikt plantemateriale blir tygget flere ganger. Prosessen er første del av fordøyelse hos drøvtyggere og innebærer at fôret (særlig trevlerikt/fiberrikt grovfôr) som allerede er tygget, iblandet spytt og svelget (bolus) transporteres tilbake fra vom-nettmage til munnhulen for ytterligere tygging og spyttinnblanding.

Hovedhensikten med drøvtyggingen er å redusere partikkelstørrelsen i fôret og derved bedre den mikrobielle nedbryting av fiber i vom–nettmage. Drøvtygging blir gjentatt inntil størrelsen på de ufordøyde fôrpartiklene er redusert tilstrekkelig til å passere ut av vom–nettmage og videre i fordøyelsessytemet. Ei ku som får trevlerikt grovfôr, bruker så mye som 8–10 timer per døgn til drøvtygging.

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Husdyrernæring

Øystein Ahlstrøm
Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet