drøm

Fra gammel tid er drømmen blitt tillagt stor betydning som kilde for guddommelige åpenbaringer og profetiske henvisninger. Noen kjente eksempler er faraos drøm som blir tydet av Josef i 1. Mosebok kapittel 41, Josefs drøm i forbindelse med Jesu fødsel (Matteus kapitel 2) og dronning Mayas drøm i forbindelse med Buddhas fødsel. I mange religioner, ikke minst naturreligioner, står drømmetyding sentralt, noe som har bidratt til at drømmetyding i dag praktiseres innenfor alternativ religiøsitet, ofte inspirert av Carl Gustav Jungs teorier, sjamanistiske kulturer og annet.

Forsøk på en psykologisk fundert drømmetydning ble først vist av Sigmund Freud; hans bok Die Traumdeutung utkom 1900. De fleste drømmer har ingen umiddelbart forståelig mening. Freud viste at det er mulig å finne mening i det tilsynelatende meningsløse ved å bruke den psykoanalytiske innfallsmetode (psykoanalyse). Bak det åpenbare eller manifeste drømmeinnhold avdekkes ved analysen skjulte eller latente drømmetanker, som kan være uttrykk for et ønske.

Omformingen av de latente drømmetanker til det manifeste drømmeinnhold kalte Freud drømmearbeidet. Og studiet av dette drømmearbeid var etter hans mening en av de viktigste kilder til kunnskap om det ubevisste sjelsliv. I drømmen kan ting og forhold bli fremstilt ved hjelp av symboler hvis betydning den drømmende selv ikke kjenner. Analogier til drømmesymbolene kan man finne i språkbruk, i mytologi og folklore.

Freuds drømmeteorier er blitt kritisert fra flere hold. Fra 1950-årene ble det innledet en ny epoke i drømmeforskningen gjennom studiene til Dement, Aserinsky og Kleitman.

Psykiateren tillegger pasientens søvnmønster og drømmer stor betydning fordi søvnforstyrrelser forekommer ved mange alvorlige og mindre alvorlige psykiske sykdommer, og fordi drømmer kan sies å inneholde symbolske uttrykk for alle slags innviklede og skjulte følelser som av en eller annen grunn (for eksempel samfunnsnormer eller angst) undertrykkes om dagen. Den stemningen som pasienten har opplevd i løpet av dagen, spiller en viktig rolle for hvordan drømmen utformes og meddeles andre.

En depressiv stemning har ofte et sykelig og sorgfullt drømmeinnhold til følge. Seksuelle følelser kan også bidra til drømmenes innhold. Angstdrømmer som ofte kommer tilbake, er velkjent. De kan gå over i såkalte mardrømmer (mareritt) som fører til virkelige angsttilstander, som kan være så sterke at den som drømmer, våkner av dem. Hos voksne kan da drømmebildet, når det blir bevisst, bli til en stadig tilbakevendende pinsel. Hos barn kan plutselige anfall av frykt (pavor nocturnus, nattskrekk) oppstå, og disse kan føre til oppvåkning og ubehagelige reaksjoner (skrik eller gråt), men som sjelden er ledsaget av en tydelig erindring om de angstvekkende tildragelsene i drømmeverdenen.

• søvn
• døgnrytmer
• bevissthet