Den norske Express, også kalt den norske sølvpost, som først og fremst fraktet pakkepost mellom København og Kongsberg, var visstnok den første diligencen i drift i Norge. I perioden 1770–1813 tok den også med passasjerer til bestemte takster. Skillet mellom Danmark og Norge i 1814 gjorde slutt på denne internasjonale ruten.
I første halvpart av 1800-tallet ble det gjort mange forsøk på å etablere diligenceruter på Østlandet, men de fleste ble lagt ned etter kort tid grunnet økonomiske problemer. Det ble for eksempel gjort flere forsøk på å etablere private ruter på strekningen Christiania–Drammen, men trafikken tok slutt da jernbanen kom i 1872.
I 1877–1897 bevilget Stortinget årlig midler til offentlig personbefordring i turisttiden på strekningene Lillehammer–Veblungsnes (Nes) (1877–1897), Gjøvik–Odnes (1878–1895), Odnes–Lærdal (1878–1896), og Gudvangen–Voss–Eide (1884–1895). Stortinget bevilget også penger til diligencefart på strekningen Lillehammer–Støren i 1877, men ruten ble lagt ned etter bare tre år på grunn av etableringen av Rørosbanen.
I 1882 gikk det to diligencer i uken frem og tilbake mellom Lillehammer og Veblungsnes. Turen tok vel to dager med 10–11 timer i vognen hver dag. Det var plass til opptil fire personer.
Kjøretøyene som ble benyttet mellom byene på Østlandet, var for det meste lukkede vogner. På noen strekninger (blant annet i Gudbrandsdalen og på Vestlandet) ble det benyttet mindre kalesjevogner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.