digital typografi

I analog typografi arbeidet typografen direkte i materialet. Håndsetteren hentet typene fra skriftkassen med egne hender, settemaskinens tekstlinjer kom rett fra støpegryten. Det analoge produktet var derfor tungt å redigere — var det feil, måtte retting skje i materialet, og delvis settes på nytt. Korrekturrutinene kunne være omstendelige, og hundre prosent kontroll med det visuelle resultatet hadde man ofte ikke før det var trykt. Bearbeiding av bilder og tekst skjedde dessuten i to ulike teknologier og i separate fagområder.

I digital typografi er ikke bokstavene låst til å stå vannrett på linje, som i blyteknikken, men kan dreies i frie vinkler og finne helt nye former. Digital font-teknologi har skapt verktøy som radikalt har endret metode og rammevilkår ved design av typografisk skrift. Det har ført til en flom av nye typografiske skrifter. På samme måte har det gitt typografen og den grafiske designeren nye muligheter til å manipulere bokstavenes form.

Et sentralt aspekt ved digital typografi er wysiwyg-teknologien. Wysiwyg står for «What You See Is What You Get». Denne teknologien gjør det mulig for brukeren å betrakte produktets form og utvikling i sanntid. På skjermen vises produktets reelle visuelle status kontinuerlig. Teknologien har skapt verktøy som gjør det enkelt for brukeren å styre og kontrollere utviklingen av det visuelle produktet ved hjelp av intuitive grep, «drag and drop» og menyvalg.

Typografen kan altså utvikle produktet skritt for skritt på dataskjermen, og gjøre endringer med full visuell kontroll. Det innebærer at planlegging og produksjon som tidligere var to separate faser, og gjerne delt mellom ulike fagpersoner, nå i prinsippet er forent i samme prosess og samme person.

Teknologiens interaktive arbeidsmetode gjør det mulig å kontinuerlig redigere og forbedre produktet. Her ligger det en fare for å dyrke et perfeksjonsnivå som ikke nødvendigvis tjener funksjonen.

Overgangen til den digitale teknologien har ført med seg en radikal nyorientering omkring typografiens estetikk og funksjon. Med den nye teknologiens nærmest ubegrensede muligheter er det skapt løsninger i form og farge som ligger langt utenfor tradisjonell typografisk estetikk. I digitalteknikken ligger det kreative muligheter som sprenger grensen mellom typografi som funksjonelt leseverktøy og typografi som kunst. Det aktualiserer spørsmålet om hvor grensen går mellom typografen som formidler og typografen som en aktør som har sitt eget budskap.

Den felles teknologien har også tatt typografien inn i nye medier og kommunikasjonskanaler – fjernsyn og video, tredimensjonalitet og bevegelse. Men det har tatt tid å sette de nye mulighetene inn i en funksjonell estetisk ramme, en prosess som neppe tar slutt.

• typografi
• typografiens epoker
• font
• håndsetting