diamagnetisme

Et diamagnetisk materiale har en permeabilitet som er mindre enn permeabiliteten i vakuum. Når et legeme som består av et diamagnetisk materiale, plasseres i nærheten av en magnet, vil det frastøtes fra magneten. Elektronbevegelsen i atomene forandres på grunn av det ytre magnetfeltet. Dermed dannes mikroskopiske magneter i legemet. De forårsaker et magnetfelt som er motsatt rettet av det feltet legemet befinner seg i.

Når en strømførende krets plasseres i et magnetfelt, induseres strøm i en slik retning at den motvirker det ytre magnetfeltet (Lenz' lov). På denne måten reagerer også elektronene rundt et atom. Derfor vil alle stoffer ha en diamagnetisk komponent.

Mange atomer har dessuten en magnetisering på grunn av elektronenes spinn. I et ytre magnetfelt innstiller elektronene seg slik at feltet forsterkes. Denne egenskapen, som kalles paramagnetisme, vil som regel dominere i forhold til diamagnetismen. I diamagnetiske materialer, derimot, vil paramagnetismen være neglisjerbar fordi elektronene finnes i par med motsatt spinn.

De fleste kjemiske forbindelser er diamagnetiske, deriblant «vanlige» materialer som vann, tre, de fleste organiske forbindelser og en del metaller. Fordi den diamagnetiske effekten i disse materialene er svak, tenker man vanligvis på stoffene som umagnetiske.

I superledere er den diamagnetiske effekten stor. Den er så stor at det indre av en superleder blir fullstendig avskjermet fra et påtrykt ytre magnetfelt. Se meissnereffekt.

• elektromagnetisme
• paramagnetisme
• ferromagnetisme
• magnetisme