Dialektikk er en metode som gjennom samtale – spørsmål og svar, bevis og motbevis, argument og motargument – søker å bestemme begrepenes innhold eller, mer allment, trenge inn i et problem.
Ifølge Aristoteles var det Zenon fra Elea som i utledningen av «paradoksene» om bevegelsens umulighet først anvendte denne metode. Tidligere ble den utformet særlig av Sokrates. Den sokratiske dialektikk hadde til hensikt å vise det utilstrekkelige i de alminnelige meninger. I Platons skole ble den dialektiske metode filosofiens viktigste hjelpemiddel i erkjennelsens oppstigning fra sansningen til kunnskap om ideene. Aristoteles brukte dialektikk som betegnelse for en kritisk behandling av allment godtatte oppfatninger, men hos stoikerne ble det den alminnelige betegnelse for den formelle logikk, og denne betydning beholdt ordet gjennom hele middelalderen.
I mer moderne filosofi brukte særlig Kant, Hegel og Marx betegnelsen dialektikk. Hegel brukte ordet om anvendelsen av logisk tenkning til oppnåelse av klar, begrepsmessig erkjennelse av en sak, men ga det en særlig betydning ved sin lære om tankens bevegelse gjennom de tre såkalte dialektiske stadier: tese, antitese og syntese. For Hegel betegnet dialektikk også historiens utviklingsgang gjennom motsetninger som oppheves på et senere og «høyere» trinn i utviklingen. Denne hegelske betydning av dialektikk var utgangspunktet for den spesielle bruk Marx gjorde av dialektikk i dialektisk materialisme.
Kommentarer (2)
skrev Sjur Strøm
Hei,
Denne artikkelen har, som fagansvarlig sikkert vet, flere feil og mangler. Den bør oppdateres.
Det innledende avsnittet står ikke i stil med resten av innholdet, og gir en ensidig fremstilling av hva dialektikk er. Leseren får vite at dialektikk er en slags samtalemetode. I gjennomgangen av betydningen ordet har hatt hos ulike tenkere, knyttes dialektikk, forstått som samtalemetode, kun til Sokrates. Som Tranøy skriver, hadde både Platon og Aristoteles et utvidet dialektikkbegrep, og det samme gjelder for de andre filosofene han nevner. Hvorfor starter han da samme artikkel med å definere dialektikk som en samtalemetode – også når det er såpass få mennesker i dag som bruker ordet i denne snevre betydningen?
Kant nevnes, men hvorfor utdyper ikke artikkelen hvordan han brukte dialektikkbegrepet, når dette blir gjort med de andre nevnte filosofene? Litt mer informasjon om Kant kan være nyttig for å forstå noe av utgangspunktet for den Hegelske dialektikken.
Delen om Hegel har flere feil og mangler. Det står: "Hegel brukte ordet om anvendelsen av logisk tenkning til oppnåelse av klar, begrepsmessig erkjennelse av en sak". Hvilken "sak" dreier det seg om her? Her høres det ut som at den dialektiske logikken er et erkjennelsesverktøy som kan finjusteres i isolasjon og så "anvendes" på et hvilket som helst saksområde for å oppnå klarere forståelse av det. Nå er det imidlertid et grunnpoeng i Hegels tenkning – allerede foregrepet i innledningen til Åndens fenomenologi – at man ikke kan skille mellom logikk og sak på denne måten.
Delen om Hegel fortsetter: "...men [han] ga det en særlig betydning ved sin lære om tankens bevegelse gjennom de tre såkalte dialektiske stadier: tese, antitese og syntese." Hegel brukte aldri begrepene "tese, antitese og syntese" på denne måten. Dette stammer fra Fichte, og gir et helt feil bilde av Hegels filosofi.
Selv om det linkes videre til artikkelen om dialektisk materialisme, er delen om Marx altfor lite informativ.
For å gjøre artikkelen enda mer fullstendig, kunne man også inkludert en del om Sartres Kritikk av den dialektiske fornuft, Adornos negative dialektikk, og eventuelt Žižeks provokative betegnelse av sin egen filosofi som "dialektisk materialisme". Spørsmålet er om dette lar seg gjøre uten en lengre del om Marx?
svarte Ola Nordal
Hei Sjur. Takk for fine innspill til artikkelen. Den er mer eller mindre uforandret siden papirleksikonet, og skal på sikt oppdateres. Vi tar med innspillene i revideringene av artikkelen. Beste hilsen Ola i SNL-redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.