Sammenlignet med de andre norske byene har Bergen en spesiell historie. Opp gjennom århundrene har Bergen tatt imot innvandring fra mange kanter, særlig fra Danmark, Tyskland, Skottland og Nederland. De nordtyske hanseatene har en spesiell plass i Bergens historie og dominerte livet på Bryggen og i resten av byen fra 1350 til 1700. Det nedertyske hansaspråket påvirket i høy grad talemålet i Bergen.
Utviklinga bergensdialekten gikk gjennom i hansatiden, skyldes likevel ikke at dialekten blandet seg med nedertysk. Endringene i dialekten oppstod mest sannsynlig i et tospråklig samfunn. Det hanseatiske mannssamfunnet på Bryggen var, som i de andre hansabyene, pålagt å holde seg for seg selv. Hanseatene fikk ikke gifte seg med norske kvinner, de hadde egne kirker og skulle ikke arbeide sammen med bergenserne. Tross pålegget var det sosial kontakt mellom hanseatene og nordmennene i Bergen: Lederne for hanseatene ble stadig invitert til festligheter hos lensherrene på Bergenhus eller hos bergenske borgermestre, og tyske arbeidsfolk inviterte norsk ungdom til hagefester med dans og lutt-spill. Mye tyder på at samtalene mellom nordmennene og hanseatene foregikk på norsk og nedertysk (nordtysk) samtidig. Det oppstod ikke et tysk-norsk blandingsspråk, trolig fordi språkene ble brukt for å markere gruppetilhørighet, men språkene påvirket hverandre i ordforråd og grammatikk.
Den bergenske dialekten hadde tidligere hatt svært mye felles med de andre dialektene i Midhordland, men begynte fra tidlig på 1300-tallet å ta opp innlånte dagligdagse ord som betale, bukse, billeg, enkel, ekteskap, frukt, flink, bli, frykte, handle, handverk, håpe, lukt, måte, pris, prøve, rente, reise, snakke, skrive, sukker, plage, prate, prøve, vandre og så videre.
Flere hundre år seinere oppstod det også endringer i grammatikken i det bergenske talemålet. I situasjoner der språk møtes, oppstår det ofte grammatiske forenklinger, dette skjedde også i Bergen. Den viktigste forenklingen i bergensdialekten som følge av påvirkningen fra nedertysk var at hunkjønnsordene og hankjønnsordene falt sammen til én gruppe. Grammatisk kjønn er noe som har en tendens til å forsvinne i språkkontaktsituasjoner. Grunnen er nok at det sjelden oppstår misforståelser om «feil» kjønn blir brukt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.