Den eleatiske skole var en gresk filosofskole på 500- og 400-tallet fvt., oppkalt etter byen Elea, en gresk koloni i Italia sør for det nåværende Napoli. Den eleatiske skole stod i skarp motsetning til naturfilosofene og Heraklit. Skolens ideer øvde stor innflytelse på greske og andre senere filosofer.
eleatiske skole
Grunnlegger av den eleatiske skole er Xenofanes (født ca. 565), mens Parmenides (født ca. 540) er skolens fremste representant. Begge anså fornuften for en bedre sannhetskilde enn sanseerfaringen som lar verden fremstå for oss som ubestandig og skiftende. Fornuften sier oss at enhver forandring er logisk umulig; virkeligheten er, tross våre sanser, enhetlig, udelelig, evig og uforanderlig.
Zenon fra Elea (født ca. 500) var elev av Parmenides. Han ansees for opphavsmannen til den dialektiske metode i filosofien. Han er mest kjent for sine paradokser, for eksempel Akhillevs og skilpadden, som skulle bevise at bevegelse og forandring er logisk umulige.
Platon er inspirert av eleatenes argumenter for at det virkelige og det bevegelige ikke kan være identiske. Han tematiserer og kritiserer deres lære i sin dialog Parmenides.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.