dødelighetstabell

Dødelighetstabellen tar utgangspunkt i et konstruert fødselskull (eller kohort), vanligvis på 100 000 personer. Disse blir så utsatt for dødeligheten som gjaldt for hvert alderstrinn i den perioden tabellen viser, for eksempel et bestemt kalenderår. Ved å følge de 100 000 personene gjennom livsløpet og la dem oppleve den dødeligheten som ble observert ved hvert alderstrinn, simulerer man altså livsløpene til en «tabellbefolkning» («life table population»).

Dødelighetstabellen vil vise hvor mange av de 100 000 hypotetiske personene som har dødd ved ulike aldre, og kan også svare på hvor mange som er i live ved ulike aldre, sjansen for å dø mellom to gitte aldre, samt hva som er 'forventet levealder' ved fødselen og hva som er 'forventet gjenstående levetid' ved ulike aldre.

Når dødelighetstabellen blir brukt, er det viktig å huske at den viser en hypotetisk situasjon for en konstruert kohort. Ingen årskull av ekte mennesker vil oppleve dødeligheten slik den er for den perioden tabellen viser; en dødelighetstabell avspeiler dødelighetsforholdene i den perioden man har valgt, og viser ikke framtidig dødelighet. For å finne den virkelige gjennomsnittlige levetiden for et årskull må man vente til alle personene i årskullet er dødd ut, og dette kan ta over hundre år.

Dette innebærer også at 'forventet levealder' ikke viser hvor lenge en person som er født i året man analyserer, faktisk kan forvente å leve. 'Forventet levealder' kan derimot sees som en kortfattet oppsummering av den aldersspesifikke dødeligheten som gjaldt i året man analyserer, på samme måte som samlet fruktbarhetstall oppsummerer den aldersspesifikke fruktbarheten et gitt år.

Som en kortfattet oppsummering av en befolknings dødelighetsmønstre er 'forventet levealder' også et mye brukt mål for sammenligning av helseforholdene mellom land og over tid.

• demografi
• levealder
• dødelighet