conversation piece

Det sentrale kjennetegnet ved dette motivet er at de portretterte befinner seg i en underforstått eller synlig samtale. I motsetning til formelle portretter som presenterer en eller flere personer i kraft av deres medfødte eller ervervede rang, er conversation piece et uformelt portrett av familiemedlemmer eller venner og kjæledyr i en privat situasjon.

I Norge, Sverige og Danmark oversetter man av og til den engelske betegnelsen conversation piece til de nasjonale språkene (henholdsvis konversasjonsstykke, konversationsstycke og konversationsstykke). I tysk fagterminologi anvender man Konversationsstück.

Jan van Eycks portrett av Giovanni Arnolfini og hans hustru i en hjemlig situasjon fra 1434 blir regnet som et tidlig eksempel på samtale som motiv.

Et italiensk eksempel er Andrea Mantegnas veggmaleri (1471–1474) i Palazzo Ducale, Mantova, hvor han skildrer Lodovico Gonzagas familiemedlemmer.

Konversasjon i betydningen samtale og uformelt samvær vant frem som sentralt motiv på 1600-tallet i Flandern og Holland. Malerienes små formater og tilhørende moderate priser passet inn i økonomien og boligforholdene til en velstående borgerklasse.

David Teniers den yngre, Gerard ter Borch og Gabriel Metsu har i mange bilder skildret det familiære livet som samler seg om samtale og felles aktiviteter.

Den franske kunstneren Antoine Watteau blir regnet som foregangsmann når det gjelder motivet fête galante. Dette motivet fremstiller elegant kledte mennesker i sosialt og selskapelig samvær. Men iscenesettelsen er fullstendig imaginær. Watteau malte flere bilder med dette motivet i London, hvor han oppholdt seg i 1719.

Watteaus bilder fikk betydning for engelske malere. De videreførte motivet fête galante ved å portrettere overklassens familier i samtiden og sette dem inn i reelle situasjoner. Malerier som karakteriserer en bestemt livsstil hos mennesker som tilhører en økonomisk og sosial overklasse, appellerte til mange engelske kunstnere.

På begynnelsen av 1730-tallet malte William Hogarth et stort antall bilder med dette motivet. I disse portretterte han identifiserbare personer i helfigur som var sysselsatt med hjemlige aktiviteter.

Med denne serien malerier definerte Hogarth motivet i England, som ble kjent under betegnelsen conversation piece.

Conversation piece ble en suksessformel for Hogarth. Andre kunstnere fulgte hans eksempel. Det gjelder Thomas Gainsborough og George Romney. Dessuten utførte Francis Hayman og Francis Wheatley mange slike portretter. Mellom 1740 og cirka 1770 malte Francis Devis over 300 bilder som portretterer mennesker i samtale.

Den tyske maleren Johann Zoffany slo seg ned i London i 1760. I Tyskland fantes det på dette tidspunktet en sterk tradisjon for portretter i små formater av familiemedlemmer i samtale. Det var slike malerier Zoffany hadde fremgang med i England.

Den italienske maleren Pietro Longhi er kjent for sine satiriske bilder fra samtidens Venezia på 1700-tallet, hvor mennesker konverserer i selskapelige sammenhenger.

Selv om conversation piece hadde sitt høydepunkt på 1700-tallet, spesielt i England, har motivet blitt aktualisert i senere perioder av kunstnere i Europa og USA.

Men på 1800-tallet og fremover på 1900-tallet tilhører menneskene som portretteres ikke lenger en adelig overklasse med privilegier. Moderne kunstnere har spesialisert seg på å skildre middelklassens livsstil og fritid.

Fotografier av mennesker som knyttes sammen av fortløpende dialog, har popularisert dette motivet og gitt det en enorm sosial utbredelse.

Fra den visuelle kunsten har betegnelsen conversation piece blitt overført til andre kunstarter.

Teaterstykker med vittig konversasjon som hovedelement ble utviklet på 1800-tallet. Denne typen skuespill er kjennetegnet av raske replikkvekslinger som skildrer livsstil og sosiale normer i høyborgerlige kretser på en underfundig og utleverende måte.

Aktuelle forfattere som har bidratt med slike lystspill, er Augustin Eugène Scribe og Victorien Sardou, Oscar Wilde og George Bernard Shaw, samt den østerrikske forfatteren Arthur Schnitzler.

Et norsk eksempel er Alexander Kiellands Tre Par. Lystspil i 3 Akter (1886).

Conversation piece betegner dessuten dikt med et alvorlig emne som er skrevet i en uformell, muntlig tone.

Betegnelsen conversation piece blir av og til anvendt som tittel eller undertittel. En av Noël Cowards musikaler har for eksempel tittelen Conversation Piece (1933-1934).

Den siste operaen til Richard Strauss bærer tittelen Capriccio. Konversationsstück für Musik (1940-1941, uroppført 1942).

Den engelske tittelen på Luchino Viscontis film fra 1974 er Conversation Piece.

Conversation Piece er tittelen på en samling av fem CD-plater som inneholder musikk av David Bowie fra 1968–1969, utgitt i 2019.

• drama
• eksistensmaleri
• fête galante
• konversasjon
• konversasjonsleksikon
• proverb
• santa conversazione

• Vidal, Mary (1992). Watteau´s painted Conversations. Art, Literature, and Talk in Seventeenth- and Eighteenth-Century France. New Haven: Yale University Press
• Shawe-Taylor, Desmond (2009). The Conversation Piece. Scenes of fashionable Life. London: Royal Collection