Foto av clairet-vin
Chapelle Bastoney viser vår tids versjon av Bordeaux Clairet som er appellasjonsnavnet der det middelalderske Clairet fortsatt er i bruk.
Foto av clairet-vin
Robert Prizelius AS. Gjengitt med tillatelse.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Claret er den engelske betegnelsen på det franske navnet clairet (klar farve) for en rødvin fra Bordeaux av lysere farve, men noe mørkere enn en rosévin. Navnebruken går helt tilbake til midten av 1100-tallet, og en slik vin produseres fortsatt i dag, der navnet clairet fremgår av flaskebildet og etiketten med tekst «BORDEAUX CLAIRET».

Faktaboks

Uttale
klˈærət
Etymologi

fransk vin clair av latin vinum clarum (klar vin)

Historikk

Etter giftermålet mellom den franske Henry Plantagenet, som skulle bli Henry 2. av England, og Eleanor av Aquitania i 1151 ble Bordeaux og store deler av Sørvest-Frankrike etter hvert engelsk. Det engelske herredømmet varte i omtrent 300 år. Det økte handelen mellom Bordeaux og hjemlandet med stor eksport av vin fra Bordeaux som på den tid var områdets viktigste utskipningshavn. Vin var den gang ikke tappet på flasker men ble transportert i vintønner (fat).

Den britiske forfatteren og vinkjenneren Oz Clarke nevner denne historiske hendelsen som den viktigste grunnen til at engelskmennene ble kjent med de etter hvert populære claret-vinene.

Det generiske begrepet claret ble etter hvert for engelskmennene synonymt med rød bordeauxvin.

Vinbegrepet claret

I middelalderen var det vanlig at franske rødviner hadde en ganske lys farve grunnet kortvarig maserasjon (oppbløting) med lite farveuttrekk fra drueskall og kortvarig gjæring for å unngå mye bitterstoffer.

Lysere farve ble også et resultat fordi vinmarkene på den tiden var dårlig organisert der blå og grønne druer gjerne vokste nær hverandre. Dette førte ofte til en blanding av blå og grønne druer i gjæringskaret, noe som farvemessig ga en mellomting mellom hvitviner og rødviner. Det var vanlig at druer som kom inn fra vinmarkene, fortløpende ble plassert i gjæringskaret uten hensyn til druesort.

En slik blanding av druesorter var vanlig og hadde et eget navn: «field blend» (vinmarksblanding). Ulike druesorter modner vanligvis til forskjellige tider med en viss avhengighet av værforhold. Flere druesorter i vinmarkene, minst fem–seks, var vinbondens forsikring for at et tilstrekkelig antall sorter skulle modne og gjøre det mulig å lage vin. Derfor var en vinmarksblanding den foretrukne måten for druedyrking i middelalderen.

Claret i vinloven

Bordeaux Clairet er en regional appellasjon som dekker hele Bordeaux-området med fruktige og lettdrikkelige rødviner som ikke bør lagres mer enn to–tre år forutsatt gode lagringsforhold. Vinene har en lysere farve enn vanlig rødvin fra Bordeaux men noe mørkere enn en rosévin.

Godkjente druesorter er de som også brukes i rød Bordeauxvin i appellasjonen AOC Bordeaux. Merlot er den vanligste druesorten i Clairet éndrueviner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg