Byråd, ivaretar oppgaver både som et politisk saksforberedende organ og som iverksetter av de politiske vedtak som fattes av kommunestyret (bystyret) i en kommune.
Faktaboks
- Også kjent som
-
kommuneråd
Byråds- eller kommunerådsordningen bygger på et parlamentarisk styringsprinsipp, der byrådet representerer den utøvende makt, mens det er kommunestyret som har overordnet vedtaksmyndighet i budsjettsaker og vedtak av planer og andre overordnede tiltak i kommunen. Byrådet kan sies å være en kommunes regjering, og der kommunestyret til enhver tid kan uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet. I motsetning til en tradisjonell formannskapsordning, behøver ikke medlemmene av et byråd å være valgte kommunestyrerepresentanter.
Byråd er også navnet på det enkelte medlem av byrådet. Det er ikke noe krav at byrådene er innvalgt i bystyret eller kommunestyret, altså kommunens folkevalgte forsamling på samme måte som stortinget er det nasjonalt. En rekke byråder er rekruttert eksternt.
Det første byrådet ble opprettet i Oslo i 1986. Bergen innførte ordningen i 2000. Også Tromsø praktiserte en byrådsordning fra 2011 til 2015, da ordningen ble avskaffet etter at en rød-grønn partiallianse hadde fått flertall ved kommunevalget. I tillegg har enkelte fylkeskommuner praktisert en ordning med fylkesråd. I dag har Oslo og Bergen kommune, samt Akershus og Nordland fylkeskommune en parlamentarisk modell.
Byråd ble opprettet som en prøveordning i Oslo fra 1986, men har etter 1992 hatt hjemmel i kommuneloven og ble med det et mulig valg av politisk styringsmodell for alle kommuner og fylkeskommuner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.