Byline er signaturen eller navnet til forfatteren av en artikkel. Byline forekommer som regel i aviser, magasiner eller blogger og presenterer forfatterens navn og eventuell tittel og institusjonstilhørighet.
byline
Bruk
Siden 1970-tallet har de aller fleste aviser og magasiner gitt reporterne mulighet til å signere artiklene sine. Unntaket er ofte korte notiser eller lederen i en avis eller tidsskrift.
Noen mediehus som The New York Times var lenge skeptiske til bruk av bylines. Det ble hevdet at det å signere med journalistens navn kunne forstyrre nyhetsmedienes ønske om objektivitet. Britiske The Economist er et av få tidsskrift som har vært tilbakeholdne med bruk av byline, trolig fordi det ofte er en rekke journalister som samarbeider om en artikkel.
I land der journalisters sikkerhet er spesielt truet kan aviser og magasiner velge å holde reporternes navn skjult for å ikke utsette dem for ytterligere fare.
Historikk
I siste halvdel av 1800-tallet ble det vanlig å signere avis- eller magasinartikler med forfatterens eller journalistens navn. I følge medieforskeren Michael Schudson, forlangte general Joseph Hooker i 1863 at alle journalister skulle signere med fullt navn når de rapporterte fra slagmarken under den amerikanske borgerkrigen. Slik kunne generalen vite hvem han skulle klandre for eventuelle feil eller sikkerhetsbrudd.
Ettersom journalistenes status styrket seg ble praksisen stadig mer utbredt mot slutten av 1800-tallet. Selve begrepet byline skal ha blitt brukt for første gang i 1926 i en scene fra en avisredaksjon i romanen The Sun Also Rises (Og solen går sin gang) av forfatteren Ernest Hemingway.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Michael Schudson (1981). Discovering the News: A Social History of American Newspapers. Basic Books.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.