bur

Bur, oppbevaringshus for mat, stundom også for klær. Grunnbetydningen av ordet er bolig, og i det gammelgermanske gårdsanlegg har buret tjent som familiebolig og kvinnenes oppholdssted. I Norge ble bygningen allerede i vikingtiden brukt som oppbevaringssted, den er omtalt som forrådshus både i Gulatingsloven og i Eidsivatings kristenrett. Etter hvert har det foregått en differensiering, slik at buret er blitt forrådshus for matvarer, mens klærne ble plassert i loftet.

I enkelte distrikter var bur eller bu betegnelse på første etasje i et loft. Dette gjaldt særlig Setesdal, Telemark, Numedal og Hallingdal, der gårdene ofte manglet særskilt bur.

Buret har opprinnelig hatt én etasje. Senere, muligens alt i senmiddelalderen, ble det bygd med to, sjeldnere tre etasjer, antakelig under innflytelse fra loft, men trappen var som regel inne i huset, ikke ute i svalen som i loftet. Det kunne også være flere bur på samme gård.

Fra 1700-tallet ble det vanlig å plassere buret på stolper eller stabber av forskjellig utforming (kalles da stabbur), med trappen trukket noe unna dørstokken for å hindre mus og rotter i å komme inn. Slik kan det ha vært også i middelalderen, men noe bevis for det har vi ikke.