brukerrom

Den høye dødeligheten blant rusavhengige skapte stor bekymring utover på 1990-tallet. Antall narkotikautløste dødsfall nådde en topp med 400 dødsfall i 2001. Ulike forebyggende tiltak ble diskutert, og sprøyterom var blant tiltakene som fikk stor oppmerksomhet. På bakgrunn av dette ble det første brukerrommet i Norge etablert i 2005.

I den tidlige fasen ble tilbudet tydelig avgrenset til personer som injiserte heroin. Injeksjon av heroin med sprøyte er spesielt risikofylt og skadelig med tanke på overdose og overføring av smittsomme sykdommer, og forebygging av dette var derfor et viktig mål. Tilgang på gratis brukerutstyr, reine sprøyter og steder der stoff kan injiseres trygt med helsepersonell til stede bidro til det. I noen sammenhenger bidro sprøyterom også til å redusere offentlig sjenanse knyttet til injeksjonsmisbruk.

Fordi det fortsatt bare er to brukerrom i Norge, har de hatt marginal betydning som tiltak for å forebygge narkotikarelaterte dødsfall. Utover på 2000-tallet har antall dødsfall ligget stabilt rundt 250 i året. Lenge var det også begrenset bruk av rommene på grunn av begrenset åpningstid og de sterke restriksjonene både på type stoff og på inntaksmåte. Som følge av lovendringen i 2019 og økte åpningstider, har det vært en betydelig økning i bruken av rommene. Etablering av brukerrom er fortsatt kontroversielt. De er kostnadskrevende og også vanskelig å finne gode lokaliteter til.

Fordi bruk og besittelse av narkotika er forbudt, var det nødvendig med en egen lovgivning for etableringen av brukerrom i offentlig regi. Lovgivningen i Norge kom på plass i 2004 (se rusreformen). Den slo fast at tilbudet inngår som en del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre gis det ganske detaljerte beskrivelser av hva et brukerrom skal inneholde, nemlig et injiseringsrom, fremmøterom og samtalerom, samt et rom for inhalering av narkotika (inhaleringsrom).

Inhalering eller røyking av stoff er tryggere med hensyn til overdoser. Over tid ble det også behov for å fjerne den strenge restriksjonen på hvilke typer stoff det var tillatt å bruke i brukerrommet.

Gjennom en lovendring i 2019 ble det åpnet opp for personer som røyker eller inhalerer stoffer, samt at det ble tillatt med brukerdoser av andre narkotiske stoffer enn heroin. På bakgrunn av lovendringen skiftet de norske sprøyterommene betegnelse til brukerrom i 2019.

Det første brukerrommet ble etablert i Sveits på 1980-tallet. Siden har brukerrom blitt en del av det skadereduserende tilbudet i flere land. De finnes i ulik form, drevet av ideelle organisasjoner, eller i offentlig regi i land som Canada, USA, Storbritannia, Tyskland og Danmark. Canada har vært spesielt tidlig ute med et variert tilbud av brukerrom.

Den politiske debatten i Norge dreide seg om det var riktig å tillate inntak av forbudte stoffer i det offentliges regi. Det ble også stilt spørsmål om det ville ha en ønsket effekt med reduksjon av dødelighet. Hovedbegrunnelsen for en positiv støtte til tiltaket, dreide seg om forebygging av overdoser og at de mest utsatte rusavhengige skulle slippe å innta stoffet på offentlige steder eller i uverdige situasjoner.

• narkotikautløste dødsfall
• rusreformen
• skadelig bruk av rusmidler