brosme

Arten har bare én lang ryggfinne. Alle øvrige norske arter som tilhører samme familie har to eller tre ryggfinner. Kroppen er langstrakt med lysegrå eller brunlige rygg og sider og gråhvit buk. Brosmen har én skjeggtråd under haken. Ryggfinnen, halefinnen og gattfinnen er kantet med et hvitt bånd ytterst og et svart bånd innenfor. Eldre eksemplarer er uten flekker mens yngre individer har 5–6 utydelig avgrensede lyse flekker eller striper på hver side. Brosmen kan blir rundt 1 meter lang og veie opptil 15 kilo.

Brosme finnes på kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen både i de østlige og det vestlige Atlanterhavet. Den forekommer langs hele Norges kyst, i Barentshavet, ved Island, ved Grønland og østkysten av Amerika sørover til Cape Cod. Ved Europas vestkyst finnes den sørover til Irland, mens den er sjelden i Skagerrak og Kattegat.

Brosmen oppholder de seg stort sett på 100–1000 meters dyp. Næringen består hovedsakelig av ulike typer krepsdyr, som for eksempel sjøkreps, trollhummer og reker.

Gytingen skjer i perioden april–juni, blant annet utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge. Det er litt uklart om det er flere ulike bestander i norske farvann, men nyere genetiske studier indikerer at det er kan være flere ulike bestander.

Norsk fangst av brosme har på det meste vært oppe i 37 000 tonn, mens i 2016–2017 var total fangst mellom 14 800 og 19 000 tonn. Det fanges en del brosme som bifangst i andre fiskerier. Brosma tilberedes som tørrfisk, saltfisk og som fersk filet, det meste eksporteres.

Brosme har et fast og hvitt kjøtt, og smaken kan minne noe om hummer. Den er en mager fisk og er først og fremst en proteinkilde. Den er også en kilde til vitamin B 12, pyridoksin og selen. 100 gram brosme består av 18,1 gram tørrstoff, 16,1 gram protein og 0,2 gram fett.

• torskefamilien
• lakefamilien