brikolasje

Brikolasje er en omreisende kjeleflikker, reparatør eller altmuligmann. Begrepet stammer fra det franske ordet bricoler. Det er en person hvis levebrød innebærer å improvisere og skifte mellom ulike småjobber.

Brikolasje refererer i antropologi til sammensetning og blanding av ulike teknikker eller materialer ut fra hva som er tilgjengelig.

Den franske antropologen Claude Lévi-Strauss, som var opphavsmannen til retningen strukturalisme, utviklet begrepet brikolasje som en modell for kategoriserende og systematiserende tenkning. Han skilte mellom brikolasje som teknisk og tankemessig aktivitet.

Som teknisk aktivitet er brikoløren i Lévi-Strauss' modell en person som kombinerer kulturelle elementer som er tilgjengelige i sin verden. Elementene reflekterer brikolørens tidligere erfaringer og benyttes i et arbeid for å improvisere fram en nyttig kombinasjon. Kombinasjonene kan være nye sammensetninger, men de er som oftest skapt ut fra et begrenset sett med elementer og erfaringer. Det er altså en modell for kulturell handling og kreativitet innenfor rammer av begrensete ressurser, og dermed ikke en fullstendig «fri» form for kreativitet.

Brikolasje er også en modell for tenkning. I tidlig antropologi skilte en i denne sammenhengen gjerne mellom såkalte «primitive» folk (med lav grad av teknologi, spesialisering og differensiering) bedriver materiell brikolasje, mens «moderne» vitenskapsfolk ble ansett for å utøve mer abstrakte og avanserte former for brikolasje. Begge former må imidlertid betraktes som sofistikert intellektuell virksomhet av samme art og skillet mellom det abstrakte og det konkrete i tilknytning til tenkning er i nyere tid blitt betydelig problematisert.