briard

I dag er rasen populær som familie- og utstillingshund, og som de fleste gjeterhundrasene er den lettlært. Den skal være stabil og modig, ikke aggressiv eller engstelig.

Briard er en forholdsvis stor, rektangulært bygget hund med lang, raggete pels. Den er meget muskuløs, med mankehøyde for hannhunder på 62–68 cm, og for tisper på 56–64 cm. Den har stort hode i forhold til kroppen, det er kraftig og forholdsvis langt. Skallen like bred som lang, har markert stopp og et temmelig langt, kraftig snuteparti. Den har saksebitt. Øynene er forholdsvis store og mørke.

Ørene ble tradisjonelt kupert (dette er nå forbudt), idag hengende, og høyt ansatt. Lengden er cirka halve hodelengden. Kroppen er kraftig med lang brystkasse og kort lend, stram, rett overlinje. Halsen skal ha god lengde, skulderen velvinklet og godt tilbakelagt. Velvinklete bakben. Lang, sabelformet hale med rikelig fane, den bæres lavt og med krok på spissen.

Pelsen er lang (minst 7 cm), helst 15–20 cm, svakt bølget og tørr med lett underull. Hodet har skjegg, barter og buskede øyebryn. Alle farger unntatt hvitt, kastanjebrun og mahognybrun tillatt, men mørke foretrekkes. Sporer, helst dobbelte, på bakbena påbudt. Briarden skal bevege seg med god skrittlengde i lett, effektivt jordbundet trav.

Tilhører FCI gruppe 1.

• hund
• hunderase
• hundens historie