brannrør

Anslagsbrannrør, eller perkusjonsbrannrør, som virker ved at granaten eller lignende slår an mot bakken eller en annen gjenstand, kan være øyeblikksrør eller brannrør med forsinkelse. Initieringsimpulsen oppnås normalt ved at en tennspiss slås inn i en tennhette, eller ved at tennhetten treffer tennspissen. Tennhetten avsetter detonatorene, som igjen setter av stridsladningen. Forsinkelse oppnås som regel ved at tennflammen fra tennhetten må brenne gjennom en kruttpille før granaten detonerer. Anslagsbrannrør nyttes fortrinnsvis mot pansrede kjøretøyer, fartøyer, befestninger og lignende.

Tidsbrannrør som setter av granaten før nedslag, er enten kruttbrannrør eller urverksbrannrør. De innstilles (temperes) før utskytning, tennes/igangsettes umiddelbart etter at granaten har forlatt skytset og setter av stridsladningen etter den forutinnstilte tiden. Stridsladninger med tidsbrannrør nyttes fortrinnsvis mot personell i åpent lende, ikke-pansrede kjøretøyer og lignende. Tidsbrannrør nyttes også til spredning av kjemiske stridsmidler, for eksempel ved at beholdere som inneholder røyk, gass eller lignende, skytes ut fra granaten etter den tiden som skal til for å bringe den til det punktet i kulebanen som gir best virkning.

Nærhetsbrannrør setter av granaten når den kommer på en forutinnstilt avstand fra målet, eventuelt fra marken. De har for en stor del erstattet tidsbrannrøret på større skyteavstander; mest brukte er radarbrannrør, IR-brannrør (infrarød) og akustiske brannrør. Disse er nøyaktigere, men også langt mer kostbare enn de konvensjonelle tidsbrannrørene, og det er derfor nærmest et økonomisk spørsmål når de vil erstatte disse også for bruk på kortere skyteavstander. Akustiske brannrør brukes mest mot sjømål, eksempelvis i miner.

Kontrollerbare brannrør setter av stridsladninger på signaler fra en kontrollenhet. Slike nyttes for eksempel i moderne luftvernraketter, og kontrolleres da fra bakken. Disse brannrørene har en innebygd radiomottager. I visse miner nyttes også kontrollerbare brannrør, men til disse overføres avsettingsimpulsen over kabel.

Det finnes også andre typer brannrør, for eksempel barometriske, som setter granaten eller raketten av når den når den ønskede høyden.

Ballistiske prosjektiler som artillerigranater er utsatt for påvirkning i atmosfæren som fører til spredning i målet. Den største enkeltfaktoren er uforutsette bevegelser i luftmassene i form av vind og turbulens. Denne spredningen øker kraftig med skyteavstanden og prosjektilets flyvetid. For å motvirke spredning er enkelte moderne brannrør utstyrt med en styrefunksjon. Brannrøret er utstyrt med finner som kan manøvreres av elektroniske kretser og som styrer prosjektilet mot målet. Styringen kan være basert på målets posisjon (koordinater), eventuelt på en målsøkefunksjon. Eksempel på brannrør med presisjonsstyring er Northrop Grumman M1156 Precision Guidance Kit.

• artilleri