Vindkart
Et utklipp fra en nyhetsartikkel på nrk.no, med et vindkart fra værtjenesten Yr. Kartet viser vinden som var ventet 25. januar 2025 i forbindelse med en bombesyklon. Denne fikk navnet Éowyn i Irland.
Av /NRK/Yr.
Lisens: CC BY 2.0
Bombesyklon
Satellittbildet viser en bombesyklon som beveger seg langs østkysten av USA 4. januar 2017.
Av /NOAA/CIRA.
Lisens: CC BY 2.0

Bombesyklon er et lavtrykk som forsterker seg veldig raskt. Bombesyklonene forbindes ofte med økt nedbør og ekstreme vindstyrker og vindkast.

Faktaboks

Også kjent som

meteorologisk bombe, bombogenese, eller eksplosiv syklogenese

Definisjon

Utviklingen av syklonens intensitet er avhengig av breddegrad. Ved 60 grader nord, altså omtrent Bergen og Oslos posisjon, ville trykket måtte synke med minst 24 hektopascal (hPa) i løpet av 24 timer for å kunne kalles en bombesyklon. Ved Nordpolen og Sydpolen ville trykket måtte synke med minst 28 hPa på 24 timer, mens det ved 25 breddegrader bare ville være minst 12 hPa på 24 timer.

Definisjonen av en bombesyklon er en ekstratropisk syklon der trykket senkes med minst (24 sin φ / sin 60°) hPa på 24 timer, der φ representerer breddegrad.

Hvordan bombesykloner oppstår

Bombesykloner oppstår gjerne når en kald luftmasse kolliderer med en varm luftmasse. Dette skjer ofte om høsten og om vinteren, når havvannet er mye varmere enn luften over.

Forekomst

De mest aktive regionene der bombesykloner forekommer på den nordlige halvkule, er innenfor eller nord for den Atlantiske Golfstrømmen, og innenfor Kuroshiostrømmen i det vestlige Stillehavet.

Dette fremhever viktigheten av luft-sjø-interaksjon for å starte og raskt utvikle ekstratropiske sykloner (lavtrykk).

Historikk

Den svenske meteorologen Tor Bergeron beskrev bombesykloner allerede på 1950-tallet.

Basert på arbeidet utført fra Bergeron, utviklet de amerikanske meteorologene Fred Sanders og John Gyakum formelen for bombesykloner i en vitenskapelig artikkel i 1980.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker