Under studiet av syntesemetoder for å fremstille de tyngre grunnstoffene hadde kjerneforskningssentret i Dubna i Russland opparbeidet en ekspertise i å benytte kald fusjon. Her ble tunge ioner benyttet til bestråling av et target som ikke er et transuran, men et lettere metall som for eksempel bly og vismut. Ved sammensmeltingen dannes en kjerne som får lav eksitasjonsenergi, slik at den ikke går så lett i stykker.
I 1976 bestrålte Jurij Tsolakovitsj Oganessian og hans medarbeidere i Dubna et target av vismut-209 (209Bi) med krom-54 (54Cr). De rapporterte at de hadde observert aktivitet av spontan fisjon med halveringstid på 2 millisekunder fra kjernereaksjonen 209Bi(54Cr,2n). De tilskrev produktet atomnummer 107 og massetall 261 (261107), men aktiviteten ble målt med en detektor for spontan fisjon, noe som ikke gir noen indikasjon på produktets atomnummer.
I 1981 utførte Gottfried Münzenberg og medarbeidere ved GSI i Darmstadt den samme reaksjonen, men med deteksjon av alfastråling fra reaksjonsproduktet. De identifiserte nukliden 262107, der altså bare ett nøytron hadde blitt utsendt. Atomnummer og massetall av produktet kunne bestemmes ved at kjente ledd i alfa-desintegrasjonskjeden ble identifisert.
I 1989 gjentok GSI-forskerne den samme reaksjonen, men varierte energien til 54Cr-strålen. De fikk da også identifisert 261107 ved at to nøytroner ble avgitt i reaksjonen. Dette medførte at IUPAC anerkjente GSI-gruppen som oppdagere av grunnstoff 107. De hadde dermed rett til å foreslå navn, men forhørte seg med Dubna-forskerne om de kunne godta nielsbohrium som forslag, etter Niels Bohr, siden de tidligere hadde foreslått dette navnet på grunnstoffet med atomnummer 105. Siden reaksjonen som ble brukt, var lansert av Dubna-forskere, mente tyskerne at russerne var delaktig i oppdagelsen, og de støttet navneforslaget.
IUPAC godtok ikke at det fulle navnet til en vitenskapsmann kunne brukes og foreslo bohrium. Navnet ble vedtatt i 1997.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.