biofysikk

I molekylær biofysikk studeres store molekyler og partikler av tilsvarende størrelse, for eksempel nukleinsyrer, arveanlegg og virus. Slike studier krever avansert instrumentering av avbildningsteknikker, som for eksempel elektronmikroskop, røntgenutstyr, ultralyd eller magnetisk resonans. Dette utstyret brukes også innen kjemi, biologi og medisin.

I strålingsbiofysikk studeres biologiske effekter som følger av bestråling med ikke-ioniserende stråling, eller som følge av ioniserende stråling. Ikke-ioniserende stråling er for eksempel lys med ulike bølgelengder. Ioniserende stråling kan ødelegge eller fremkalle varige forandringer i levende celler, ettersom det fører til eksitasjon og ionisering av særlig vannmolekyler, og det dannes frie radikaler og reaktivt oksygen (ROS) som kan bidra til oksidativt stress eller skader i DNA. Denne grenen er av stor betydning spesielt innen kreftforskning og genetikk.

Fysiologisk biofysikk (eller klassisk biofysikk) omfatter studiet av sanser, nervefunksjoner, muskelreaksjoner og lignende ut fra fysiske prinsipper, samt studier av fysiologiske reaksjoner på forandring av fysiske omgivelser, for eksempel virkninger av vektløshet og store akselerasjoner.

Innen teoretisk biofysikk utvikles og brukes matematiske modeller og numeriske simuleringer for å studere biologiske molekyler, interaksjoner og biologiske prosesser ut fra fysiske lover som termodynamikken, hydrodynamikken, statisk mekanikk og så videre, og for å finne frem til prinsippene som disse prosessene reguleres og styres etter. Dette siste blir ofte betegnet som kybernetisk biofysikk.

• fysiologi
• biologi
• fysikk