benzaldehyd – Store norske leksikon

Benzaldehyd er en kjemisk forbindelse som består av karbon, hydrogen og oksygen. Benzaldehyd er det enkleste aromatiske aldehydet. Det er en fargeløs væske som blir gul når den står en stund. Den lukter kraftig av bitre mandler og har en brennende smak, og har blitt kalt bittermandelolje. Stoffet er i salg som mandelessens og er tillatt som aromastoffer i bearbeida matvarer.

Faktaboks

Også kjent som: bittermandelolje
Uttale: benzaldehˈyd
Kjemisk formel: C₆H₅CHO
Kokepunkt: 179 °C

Fremstilling

Benzaldehyd inngår i glykosidet amygdalin. Teknisk fremstilles det av toluen, dels ved direkte oksidasjon og dels via klorering til benzalklorid, C₆H₅CHCl₂. Det renfremstilles ved destillasjon.

Stoffet oksideres lett til benzosyre, C₆H₅COOH, for eksempel av oksygenet i luften.

Bruk

Benzaldehyd brukes i organisk syntese, blant annet til fremstilling av fargestoffer, benzosyre og kanelsyre, det benyttes i parfymeindustrien og har andre tekniske anvendelser, blant annet som løsemiddel.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Systematisk navn: benzaldehyd

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet