Bekjennelsesskrifter er symbolske bøker eller skrifter som et kirkesamfunn har som sine offisielle og rettslig bindende lærenormer ved siden av Bibelen.
Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er fastslått i Christian 5s norske lov 1687 og omfatter:
- den apostoliske trosbekjennelse
- den nikenske trosbekjennelse
- det athanasianske symbol
- Luthers lille katekisme
- den Augsburgske konfesjon
Den danske kirke har de samme bekjennelsesskrifter. I Sverige regnes som bekjennelsesskrifter alle de skrifter som inngår i Konkordieboken.
En rekke protestantiske kirkesamfunn, som baptistenes, kongregasjonalistenes og kvekernes, har overhodet ikke bekjennelsesskrifter, idet de ikke vil ha noen autoritet ved siden av Bibelen.
Den romersk-katolske kirke har ikke bekjennelsesskrifter i betydningen en fast avgrenset samling av læredokumenter. Konsilvedtak og pavelige læreavgjørelser fra alle århundrer fungerer her som norm. De viktigste er samlet i H. Denzinger og A. Schönmetzers Enchiridion symbolorum et definitionum.
Den beste utgave av de lutherske bekjennelsesskrifter er Die Bekenntnisschriften der evangelisch-lutherischen Kirche hg. vom Deutschen Evangelischen Kirchenausschuss. Den norske kirkes bekjennelsesskrifter er utgitt i grunntekstene med norsk oversettelse av Sigurd Normann i 1930. Ny oversettelse av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter, med innledning og noter ved Arve Brunvoll, er utgitt i 1970 (nynorsk) og 1972 (bokmål) med senere opplag. Ny og bearbeidet utgave kom i 2017.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.