bedrageri

Bedrageri er å med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning forlede noen til en handling som volder tap eller fare for tap, ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse. Kort sagt å lure andre til å gi deg verdier du ikke har krav på, eller ikke har tenkt å gjøre opp for.

Ved straffeloven av 2005 ble bedrageribestemmelsen utvidet til også å omfatte manipulering av datasystemer eller bruk av andres kredittkort.

Straffen for bedrageri etter straffeloven § 371 er bøter eller fengsel inntil to år eller begge deler. Grovt bedrageri kan straffes med fengsel inntil seks år etter § 372. Et bedrageri regnes etter en høyesterettsdom fra 2021 (HR-2021-2580-A) normalt som grovt hvis det omfatter et høyere beløp enn 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som gjør at grensen per mai 2024 er 186 000 kroner, Et bedrageri kan også regnes som grovt etter en helhetsvurdering av andre forhold rundt bedrageriet.

Bedragerier kan også straffes der det ikke er utvist forsett, men gjerningspersonen har vært grovt uaktsom. Strafferammen er da lavere etter straffeloven § 374.

Straffeloven har særlige bestemmelser om forsikringsbedrageri i §§ 375-376.

Hotell- og restaurantbedragerier samt mindre bedragerier straffes med bøter. Som hotell- og restaurantbedrageri regnes etter straffeloven § 377 det å forlate et overnattings- eller serveringssted uten å ha oppgitt ditt navn og adresse dersom du ikke har betalt for deg som forutsatt ved bestillingen. Om du oppgir navn og adresse, og ved bestillingen hadde tenkt å betale for deg, er forholdet ikke lenger straffbart men regnes som en sivilrettslig forpliktelse.