barokken (litteratur)

Barokkens diktning er i stor utstrekning preget av spenning mellom jord og himmel, mellom sanselig livslyst og religiøs tro, mellom tid og evighet. Det er dette spennet som er grunnlaget for de stilistiske særtrekkene som er særpreget for barokkens diktning. Barokkens livsfølelse har sitt utspring i møtet mellom renessansens konsentrasjon om det jordiske og de religiøse åndstradisjoner fra middelalderen.

Dypest sett er diktningen preget av en streben mot en forsoning og en syntese av de to elementene, altså det jordiske og det religiøse. Men bare i de færreste tilfellene lykkes denne syntesen, som hos den tyske dikteren Friedrich von Spee og den nederlandske tragediedikteren Joost van den Vondel, som på grunnlag av de to elementene skapte et nytt tragisk prinsipp. Mer vanlig var det at resultatet ble en ensidig hyllest av idealet carpe diem, det vil si grip dagen, nyt tiden og livet mens det er der. Eventuelt søkte dikterne den motsatte ytterlighet og flyktet bort fra denne verden og inn i en like ensidig religiøsitet.

Den åndshistoriske og sosialpolitiske situasjonen i denne perioden var med på å prege litteraturen. I Spania dominerte middelaldertradisjonen, noe som tydelig gjenspeiles hos Calderón, en av barokkens store diktere. To av hans dramaer bærer den karakteristiske tittel Livet er en drøm. I Tyskland ble Trettiårskrigens redsler av stor betydning. Renessansens stolte tro på mennesket ble konfrontert med tilstander som minnet om menneskets maktesløshet og forgjengelighet, og den tyske barokkdiktningen er preget av en sterk livsangst, verdensflukt og en pessimistisk vanitas-stemning. Dette er for eksempel tilfelle hos Andreas Gryphius, barokkens største dikter i Tyskland.

Det var den tyske pessimistiske barokken som øvde størst innflytelse på Nordens barokkdiktere, blant annet Thomas Kingo i Danmark, Samuel Columbus og Lucidor i Sverige og Dorothe Engelbretsdatter i Norge. Hos Petter Dass lyder derimot barokkens mer optimistiske toner.

I Frankrike oppstod allerede på 1500-tallet den såkalte hugenottbarokken med Du Bartas og senere d'Aubigné som de store navn. Likevel var det renessansetradisjonen som seiret, og 1600-tallets franske litteratur står i klassisismens tegn. I England kan John Donne og metafysikerne med deres syn på den nære forbindelse mellom det jordiske liv og de kosmiske krefter tas til inntekt for barokken. Hovednavnet i engelsk barokk er John Milton med eposet Paradise Lost. På 1700-tallet ble Milton utgangspunktet for en tysk nybarokk som nådde sitt høydepunkt med Klopstock, som igjen fikk betydning for tydelige barokktrekk hos den danske dikter Johannes Ewald (særlig i Til Sielen og i dramaet Adam og Eva) og hos Henrik Wergeland i Skabelsen, Mennesket og Messias.

Særlig i Østerrike har tradisjonen fra barokken vært sterk i litteraturen, blant annet i den folkelige wienerkomedien, hvor musikken har en viktig plass. Fra slutten av 1700-tallet er Emanuel Schikaneders Die Zauberflöte, med Mozarts musikk, et kjent verk. Sjangerens høydepunkter nås på 1800-tallet med Ferdinand Raimund og Johann Nepomuk Nestroy. Ennå på 1900-tallet finner man sterke barokktrekk hos Hugo von Hofmannsthal, ikke minst i dramaet Die Frau ohne Schatten med Richard Strauss' musikk, der han bygger videre på Schikaneders og Raimunds dramatikk.

I Italia kalles barokklitteraturen marinisme etter den italienske dikteren Marino, i Spania culteranisme eller gongorisme etter den spanske dikteren Góngora y Argote, og i England euphuisme.

• arkitektur i barokken
• kunst i barokken
• musikk i barokken

• Bjørnstad, Hall & Mette Nygård, red.: Overdådighet og død i barokken, 2002, isbn 82-7419-063-7
• Hoffmeister, Gerhart: Deutsche und europäische Barockliteratur, 1987, isbn 3-476-10234-3
• Johannesson, Hans-Erik, red.: Mimesis förvandlingar : tradition och förnyelse i renässansens och barockens litteratur, 2002, isbn 91-7486-569-2
• Malmanger, Magne, red.: Barokkens verden, 1994, isbn 82-03-17370-5
• Sejersted, Jørgen: "Retorikk og dikter – om barokken" i Dvergsdal, Arne, red.:Nye tilbakeblikk: artikler om litteraturhistoriske hovedbegreper, 1998, 71-94, isbn 82-456-0262-0
• Skrine, Peter N.: The baroque : literature and culture in seventeenth-century Europe, 1978, isbn 0-416-56300-7