Det fulgte av barnevernloven 1992 at de statlige barnevernmyndighetene besto av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og statsforvalterne.
Det statlige barnevernet ble leet av departementet og var inndelt i tre nivåer: sentralt nivå, regionalt nivå og lokalt nivå (barnevernsinstitusjoner eid av staten).
Departementet skulle føre tilsyn med at barnevernloven ble anvendt riktig og slik at lovens formål ble fremmet. De skulle videre vurdere loven, gi retningslinjer, sørge for at det ble forsket på hvordan oppgaver best kunne løses, og at det var et forsvarlig tilbud for utdanning og veiledning av de som skulle anvende loven, og at det ble utarbeidet informasjonsmateriell som barnevernstjenesten kunne bruke.
Barne-, ungdoms- og familieetaten skulle etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet, ha ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem og at fosterhjemmene fikk opplæring og veiledning. Barne-, ungdoms- og familieetaten skulle også ha internkontroll for å sikre at oppgavene ble utført slik det fulgte av loven.
Statsforvalterne, som ifølge loven var statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå, skulle føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommunene, i tillegg til å sørge for at kommunen fikk råd og veiledning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.