bar mitzva

I tiden før sin bar mitzva går gutten til undervisning hos sin rabbiner. Her lærer han både om jødiske tradisjoner, og å resitere ukens Tora-avsnitt og den tilhørende teksten fra det som i Tanakh kalles Profetene. Dette krever intens trening, og en vellykket lesing foran familien og menigheten på den store dagen er svært viktig for de fleste.

Bar mitzva-seremonien holdes oftest på den første sabbaten etter selve fødselsdagen, men kan også finne sted på andre ukedager. På sin bar mitzva blir gutten for første gang kalt opp for å lese høyt for forsamlingen. Blant enkelte ortodokse jøder er dette også dagen da gutten for første gang bruker bønneremmer, tefillin. Andre askenasiske og sefardiske jøder lar gutten begynne litt tidligere.

I mange menigheter er det vanlig å kaste sukkertøy på gutten etter en gjennomført lesing. Dagen markeres deretter gjerne med en stor fest for slekt og venner, der gutten også får mange gaver.

Da nyere jødiske retninger vokste frem fra begynnelsen på 1800–tallet og det tidlige 1900–tallet, begynte en nye type rabbinere å se på de gamle tradisjonene, blant disse også den tradisjonelle bar mitzva-sermonien.

Innenfor reformjødeommen ble bar mitzva, dagen da gutter ble regnet som myndige i religiøs sammenheng, etter hvert flyttet til høytiden shavuot, som i henhold til jødisk tradisjon var dagen da Moses mottok Toraen. Guttene fikk fremdeles opplæring i jødisk lov (halakha), tradisjon og historie, og selve seremonien omfattet en form for eksaminasjon og en velsignelse.

Utover på 1970–tallet, da reformjødedommen innførte stadig større likhet mellom kjønnene, ble det også innført en likende seremoni for jenter, kalt bat mitzva (forpliktelsens datter). I de senere tiår har har det gamle skillet mellom gutter og jenter blitt gått bort fra. Begge kjønn feirer nå ved 13-års alder, og på samme måte. Mange har derfor begynt å gi seremonien et nytt og mer kjønnsnøytralt navn. Noen eksempler er bet mitzva (et ord som omfatter både ben og bat) og B.mitzva. Mange foretrekker også betegnelsen konfirmasjon.

Rekonstruksjonistisk jødedom var den første retningen som i 1922 gjennomførte den første bat miztva, men det tok mange tiår før den nye skikken fikk gjennomslag. I dag feirer gutter og jenter denne overgangsriten på samme måte.

Den ikke-religiøse retningen humanistisk jødedom anser denne riten som en pubertetsrite siden 13-åringer i dag ikke regnes som voksne. Det legges vekt på at ordet mitzva også betyr «god gjerning», og legger vekt på å undervise i det jødiske folkets historie og tradisjoner, etikk og ansvarlighet. Gutter og jenter deltar på samme måte.

Det er nå også blitt populært å feire sin bar mitzva ved Vestmuren i Jerusalem. Mange familier som bor i andre deler av verden reiser derfor til Israel for å feire en bar mitzva. Familie, venner og gutten selv samler seg da gjerne ved hovedinngangen til den jødiske delen av gamlebyen (Dung-porten) og går samlet til plassen foran muren der seremonien finner sted. Gutten selv går under en huppa, og ledsagerne danser, synger og slår på trommer. Siden det ikke er lov innenfor den ortodokse jødedommen å spille musikk på sabbaten, finner slike seremonier hovedsakelig sted mandager og torsdager. Mange samtidige og høylytte prosesjoner trekker mange besøkende.

• jødedom
• ritual
• religion
• bat mitzva
• askenaser
• sefarder