balaklava

Nesten hundre år senere fikk de finske soldatene som kjempet i vinterkrigen (1939–1940) tilsendt hjemmestrikkede balaklavaer fra Norge, etter at Foreningen Norden hadde oppfordret alle norske kommuner til å bidra til det som i Norge ble hetende Finlandshjelpen (Nordens landsinnsamling for Finland). I tillegg til penger ble det samlet inn matvarer, ryggsekker og klær, og deriblant et stort antall hjemmestrikkede votter og balaklavaer. Disse ble hetende finlandshetter.

Balaklava brukes som beskyttelse mot vær og kulde. I sportssammeheng er den mye brukt under sykkelhjelm og skihjelm, på engelsk er den kjent som ski-mask.

Brannmannskap bruker balaklava i flammehemmende materialer.

Balaklava brukes også som maskering i situasjoner der brukeren ønsker å være anonym, blant annet av politiet. Andre eksempler er demonstranter eller opprørske grupper som frykter konsekvensene av å bli gjenkjent. Denne bruken er også grunnen til at plagget ofte har blitt forbundet med kriminelle, som terroristgrupper og ranere. I Sverige blir den kalt «rånarluva» (ranerlue). Den finske ambassaden har derfor bedt om at den norske betegnelsen finlandshette ikke må brukes, da de ikke ønsker at Finland skal forbindes med den kriminelle assosiasjonen mange får i forbindelse med hetteluen.

Balaklavaen har ofte vært å se på catwalken og i motereportasjer. Særlig innen maskulin mote har balaklavaen blitt populær og gått viralt på sosiale medier som Tik-Tok. Disse er oftest holdt i barske versjoner. Det finnes også mer feminine varianter, som har et mykere uttrykk og ofte er mer løstsittende, og fjernere fra den opprinnelige tettsittende balaklavaen.

Balaklavaen har også blitt et standard vinterplagg for barn. Som oftest er de produsert i ull, men kan også være laget av fleece eller andre syntetiske og kuldebeskyttende materialer.