bøksanger

Fuglene er cirka 15 centimeter lange – litt større enn en løvsanger – og har gulgrønn overside, lysegul farge på strupen og sidene av hodet, og hvit buk. Den kjennes også på sin karakteristiske sang som består av en akselererende, klingende trille.

Bøksangeren lever av insekter og andre virvelløse dyr som den finner i bladverket på busker og trær.

Hunnen bygger reiret, som plasseres på bakken, og hun legger fem-sju egg som ruges i 12–14 dager. Ungetiden varer omtrent like lenge.

Bøksangeren hekker i store deler av Europa, til Midt-Skandinavia i nord og til Sibir i øst. I Norge er den relativt vanlig i kyststrøk fra Rogaland til Oslofjorden og i Midt-Norge, samt i indre deler av Østlandsområdet, og sjeldnere nord til Nordland. Den holder til i løvskog eller blandingsskog, og i de senere årene har den ekspandert fra lavlandet og opp mot den subalpine bjørkeskogen.

I følge Norsk Ornitologisk Forening teller bestanden et sted mellom 2000 og 15 000 par. Til sammenligning er den svenske bestanden på rundt 220 000 par, mens den finske ligger på mellom 100 000 og 200 000 par.

Bøksangeren er en trekkfugl, som overvintrer i tropisk Afrika. Vanligvis returnerer den til Norge i første halvdel av mai. Høsttrekket starter allerede i slutten av juli og foegår gjennom august.

• løvsanger
• bladsangerfamilien
• trekkfugler
• fugler i Norge

• BirdID: Faktaside om bøksanger