ayatolla

En ayatolla har alltid rang av mujtahid, det vil si at han er kvalifisert til å utøve «personlig skjønn» eller «selvstendig resonnement» (ijtihad) i sin tolkning av hellige tekster. For å bli anerkjent som mujtahid kreves mange års studier som avsluttes med en godkjenning (ijaza) fra en spesialist som alt er anerkjent som mujtahid. Kandidaten må også skrive en avhandling. I siste halvdel av det 20. århundre fikk kvinner tillatelse til å studere rettsvitenskap og teologi på høyeste nivå, og det er i dag et lite antall kvinner som har nådd mujtahid-nivå. Geistlige titler og funksjoner er imidlertid forbeholdt menn.

Det er ikke bare studier og lærdom som vektlegges. Evnen til å samle tilhengere og kommunisere med dem er like viktig. Ayatolla-tittelen forutsetter med andre ord trofaste tilhengere (muqallid), og en slik tilhengerkrets vokser frem når mujtahiden gjennom prekener og veiledning klarer å overbevise folk om sin lærdom, karisma og gode skjønn. En slik krets danner en pressgruppe som i utgangspunktet medvirker til at mujtahiden blir utpekt som ayatolla. Det vil til enhver tid finnes flere, ofte rivaliserende ayatollaer.

En ayatolla som opparbeider seg en sentral posisjon og som samler en meget stor gruppe tilhengere, kan få ærestittelen marja al-taqlid, Kilde til etterlikning, også kalt ayatollah al-uzma, Stor-ayatolla. Verken ayatolla-tittelen eller marja-tittelen er formalisert gjennom valg eller knyttet til prosedyrer for offisiell utpeking. Disse ærestitlene er avhengig av konsensus blant lærde kolleger og blant tilhengere for øvrig. En marja er alltid en mujtahid med ayatollas rang, og han er trossamfunnets høyeste autoritet. Det finnes bare et begrenset antall marjaer i den sjiaislamske verden, vanligvis færre enn ti. Mens tittelen ayatolla er blitt relativt vanlig, særlig i Iran etter den islamske revolusjonen, har marja-posisjonen og tittel beholdt mye av sin prestisje.

En marja har ikke bare religiøs autoritet, men også betydelig økonomisk makt. Dette skyldes retten til å disponere de årlige religiøse avgiftene som er pålagt alle sjiamuslimer. (Det dreier seg om khums, en obligatorisk, årlig avgift fastsatt til 20 prosent av overskudd på inntekt og formue.) Alle troende skal betale khums til den marja hen følger.

Etter 1970 var sjia-samfunnet på verdensbasis dominert av to store marjaer: ayatollah Ruhollah Khomeini (1902–1989), med flertallet av tilhengerne i Iran, og ayatollah Abu al-Qasim al-Khoi (1899–1992) i Najaf i Irak. Al-Khoi hadde sine tilhengere i arabisk-språklige land, i India, Pakistan og Øst-Afrika.

Khomeinis og al-Khois motstridende syn på forholdet mellom religion og politikk illustrerer bredden i tolkninger i én og samme juridisk-religiøse tradisjon. Ayatollah Ali al-Sistani (f. 1930) er ayatollah Khois etterfølger i Najaf, som har flest tilhengere på verdensbasis, og han viderefører tanken om et skille mellom religion og stat. Dette står i kontrast til ayatollah Ali Khamenei (f. 1939), Irans øverste politisk-religiøse leder. Den klassiske marja-institusjonen er transnasjonal, kontrolleres (i prinsippet) ikke av staten og finansieres av de troende selv.

• Irans historie
• sjiaislam
• islams historie
• islam