Fisketrapp forbi mindre vannkraftanlegg i sidevassdrag til Pite-elven i Nord-Sverige. Den første spaltetrappa bygget i komposittmateriale i Sverige som ble åpnet juni 2019.

Avbøtende tiltak er miljøtiltak for å minske, kompensere eller fjerne uønskede virkninger av inngrep i naturen. Det kan for fysiske tilpasninger som ivaretar viktige økologiske funksjoner ved arealinngrep som kraftutbygginger, samferdsel eller andre plan- og bygningssaker.

Faktaboks

Også kjent som

miljøforbedrende tiltak, kompenserende tiltak

Engelsk: mitigation measure

Avbøtende tiltak er tilpasninger og justeringer av prosjektet for å gjøre det mer miljøvennlig. Slike tiltak kan gjøres under planleggingsprosessen, pålegges av forvaltningen før tillatelse gis, eller gjennomføres som del av oppfølgingen under bygging eller drift av et anlegg/virksomhet.

Vindkraft

Planhierarkiet

Hierarkisk framstilling av avbøtende tiltak sammen med andre miljøtilpasninger i et utbyggingsprosjekt, eksempelvis vannkraft eller vindkraft.

Av .

Arealinngrep som veier og vindkraftturbiner kan ha stor innvirkning på hvordan viltarter benytter et område. Fugler som kolliderer med turbintårn eller turbinbladene kan medføre økt dødelighet. Andre sensitive arter som både villrein og tamrein kan bli forstyrret slik at de unngår å benytte området til beite eller trekke igjennom et område.

Forskning på effekten av aktuelle avbøtende tiltak, har vist at maling på vindkrafttårn eller turbiner kan redusere kollisjonsraten for fugler. Videre diskuteres stans av vindkraftverkene i økologisk sensitive deler av året, eller å flytte/ta ned vindkraftverk eller endre driftsmønster (vinter-tilsyn) som viser seg å ha størst miljøulemper i en vindkraftpark.

Vinteren 2023 fikk avbøtende tiltak i Fosen vindkraftpark stor medieoppmerksomhet, da unge samer utøvde sivil ulydighet utenfor mange departementer i Oslo for å rette oppmerksomheten mot de påviste store ulempene for reindrift i vindkraftområder (se høyesterettsdom om krenkelse av urfolks rettigheter fra høsten 2021 – Fosen-saken).

Vassdragsreguleringer

I vilkårene som gis til vannkraftkonsesjoner har det blitt vanlig med egne bestemmelser (naturforvaltningsvilkår) om undersøkelser og muligheter for å pålegge avbøtende tiltak. De fleste avbøtende tiltak rettes mot miljøforholdene i selve vannstrengen, mens andre er rettet mot landskap og andre viktige samfunnsverdier. Målsettingen er å gi økologiske effekter eller positive landskapsmessige virkninger.

Noen eksempler på avbøtende tiltak ved vassdragsreguleringer: fastsetting av minstevannføring i elver, miljøtilpasset drift av effektkjørte kraftverk, bygging av fisketrapper, utsetting av fiskeyngel, rognplanting og bygging av terskler i elvestrekninger med liten vannføring eller tilrettelegging for friluftsliv/reiseliv. De avbøtende tiltakene som påvirker vannkraftproduksjon må enten gjøres når konsesjon gis eller ved en vilkårsrevisjon.

Dempingsmagasin ved utløp av kraftverket Innertkirchen (Kraftwerke Oberhasli, Sveits), for å avbøte effektkjøring av kraftstasjonen (sikre mer skånsomme endringer av vannføringene når kraftverket endrer produksjon). Elektrisiteten de produserer er også miljømerket som følge av de miljøtilpasningene som er gjennomført.

.

Tiltak og miljømål

Parti fra en stor fisketrapp som er bygget for å reetablere fiskevandring i Donau (Wien, Østerrike)

I Norge er det lang erfaring med effekten av avbøtende tiltak og miljødesign av vannkraft, gjennom flere større FoU-programmer. I forbindelse med gjennomføringen av EUs vanndirektiv er det mye fokus på å minimere miljøvirkninger fra vassdragsreguleringer. Dette gjøres gjennom å tilpasse ulike avbøtende tiltak for å sikre godt vannmiljø, med beste mulige tiltak som ikke går vesentlig ut over vannkraftproduksjonen.

Samferdsel

Veger og jernbane medfører at leveområdene for mange arter deles opp i stadig mindre biter (habitatfragmentering), eller kan medføre påkjørsler når dyr krysser veger. En rekke planmessige tilpasninger og økologisk tilpassede avbøtende tiltak er avgjørende for å ivareta grønn infrastruktur.

Faunapassasjer

Faunapassasjer er fellesbetegnelsen på fysiske avbøtende tiltak som tilpasses trekkruter for vandrende arter. Avhengig av terreng og hvilke arter som skal passere, så bygges dette som vilt-overganger (vegetasjonskledde broer) eller underganger (halvrør eller større kulvertrør). Førstnevnte er særlig relevant for større pattedyr (elg), kombinert med viltgjerder langs vegen, som leder dyrene mot overgangen. Underganger kan vær i form av amfibiekulverter, fiskepassasjer (der veger krysser bekk/elv), som også kan utformes slik at mindre pattedyr (oter, mink, bever) kan vandre igjennom.

Flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven og vassdragsretten, sammen med plan- og bygningsloven, gir føringer for å ivareta miljøhensyn i inngrepssaker. Forventninger om bruk av beste mulige avbøtende tiltak er ett av flere grunnleggende prinsipper for å sikre en bærekraftig arealbruk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg