armensk (alfabet)

Det armenske alfabetet er et alfabet for å skrive armensk, og som ifølge tradisjonen ble skapt på grunnlag av det greske alfabetet av biskop Mesrop Maštoc' (Մեսրոպ Մաշտոց) (død 440 e.Kr. i Edsjmiatsin (Էջմիածին), nå Vagharsjapat (Վաղարշապատ) i Armenia). Alfabetet har vært i bruk siden 400-tallet, først for gammelarmensk, grabar (գրաբար), og i dag for moderne øst- og vest-armensk.

I oversikten vises både stor og liten bokstav, samt uttalen for alle tre variantene med det internasjonale fonetiske alfabetet, IPA. Lydsystemet i øst-armensk er nærmest klassisk armensk, mens vest-armensk har hatt lydforandring i de fleste plosivene. Når alle variantene har samme uttale, skrives uttalen én gang for alle tre.

• Øst-armensk har tatt ut bokstaven ւ fra alfabetet, siden den ikke lenger brukes i øst-armensk rettskriving. I stedet har den eneste sammensetningen med ւ i øst-armensk, nemlig ու, tatt dens plass i alfabetet.
• Sammensetningen av [je] og [v] skrives և, men bare som liten bokstav. Som store bokstaver er det fremdeles særskriving.
• Bokstaven ե uttales med [j] kun i fremlyd, ellers uttales den [e].
• Bokstaven է ble alltid uttalt som lang vokal i klassisk armensk.
• Bokstaven յ uttales noen ganger [h] i gammel rettskriving.
• Bokstaven ո uttales med [v] i fremlyd, ellers uttales den [o].