En mann har fått tre aprilfisker på ryggen 1. april 2017 i Yonne, Frankrike.
.
Lisens: CC BY 2.0
Aprilsnarr
Kø av kunder med forskjellige kar utenfor Vinmonopolets utsalg på Majorstuen 1. april 1969.
Av /Digitalt museum.
Lisens: CC BY 2.0

Aprilsnarr vil si å narre noen den 1. april. Den som lar seg lure, blir høylytt kalt aprilsnarr av den som står bak spøken. Skikken går igjen i de fleste land i den vestlige kulturkrets.

Historikk

Dette kortet, som ble sendt ut til folk i London, ga adgang til «vasking av løver» i Tower 1. april 1857.

.
Lisens: CC BY 2.0

Bakgrunnen for skikken med aprilsnarr er temmelig uklar. En teori går ut på at tradisjonen kan føres tilbake til overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen som fant sted i de katolske land i 1582. Det ble da bestemt at nyttårsdag skulle legges til 1. januar. Da en del franskmenn ikke rettet seg etter pavens påbud og holdt fast ved den tradisjonelle nyttårsfeiringen 1. april, ble de kalt narrer og utsatt for narrestreker. I Frankrike kalles 1. april poisson d'avril («aprilfisk»). Uttrykket refererer til en gammel skikk som går ut på å feste et bilde av en fisk på ryggen til den uvitende personen som utsettes for spøken.

Overgangen fra vinter til vår har blitt feiret med løsslupne fester i mange land. Kanskje kan skikken med å narre folk settes i forbindelse med disse festene. Våren kommer senere til Norden enn landene sør i Europa, og narreskikken kan noen steder knyttes til 1. mai. Den som gikk på limpinnen, ble kalt maikatt eller maigås. Maikatt er kjent fra Danmark og Midt-Norge. Ifølge dansk folketro skulle katter født i mai ha dårlig syn og være dårlige musefangere. Benevnelsen maigås er vanligere i Norge. Kanskje kan det ha sammenheng med at 1. mai var gauksmesse og at fuglen på primstaven ble tolket som en gås.

Måter å narre på

Mange ser sitt snitt til å lure venner, kolleger eller slektninger 1. april. Spøken kan gå ut på å få en til å hente eller kjøpe noe som ikke eksisterer, for eksempel en skrutrekker for venstrehendte eller en stav med bare én ende. På denne dagen kan man også bli utsatt for rampestreker. Det kan for eksempel være at en som passerer gjennom en dør, får en bøtte vann i hodet til tilskuerens forlystelse. Eller det kan være studenter som plasserer en bil i uvanlige omgivelser. Det kan også være at man prøver å innbille folk utrolige ting.

Størst effekt har aprilspøker som blir kommunisert gjennom massemedia. Avisene kom tidlig på banen når det gjaldt slike lurerier. 1. april 1936 hadde Honolulu Star-Bulletin en oppsiktsvekkende historie om at det var funnet et vikingskip i et stenbrudd nær Waimanalo, Oahu. Funnet ble nøye beskrevet og fremstillingen virket troverdig helt til det mot slutten av artikkelen stod at det i stevnen var en innskrift som ble tolket som «APRILSNARR».

Aftenposten klarte å lure mange i Oslo 1. april 1950. Avisen skrev at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker, men at de som møtte med bøtter, skulle få kjøpe inntil 5 liter avgiftsfri vin svært billig. Denne spøken er senere gjentatt flere ganger.

Tilbakeholdne media

Det har vært en tradisjon for at norske medier har narret sine lesere med utrolige historier 1. april. De aller fleste større aviser og NRK har likevel sluttet med denne praksisen. Grunnen er fokuset på falske nyheter. For media er det viktig å fremstå som pålitelige og troverdige. Det er likevel ikke alle aviser som har gitt opp å føre sine lesere bak lyset med en aprilspøk.

Les mer i Store norske leksikon