Antagonistisk motsetning er en uforsonlig interessekonflikt mellom to eller flere parter som kan utvikle seg til et bruddpunkt der selve rammen for konflikten brytes ned eller sprenges. Denne utviklingen består i at motsetningens indre spenning gradvis øker helt til den blir uhåndterlig.
I den marxistiske tradisjonen, som begrepet først og fremst assosieres med, oppfattes klassekampen som en antagonistisk motsetning som driver historieforløpet fremover.
Hvordan den antagonistiske motsetningen mellom det kapitalistiske borgerskapet og den utbyttede arbeiderklassen skulle utvikles til et bruddpunkt og slik lede til proletariatets revolusjon av industrikapitalismen har vært en sentral debatt i marxismens historie, både mellom ulike fortolkningstradisjoner og i realpolitikken.
Den dialektiske materialismen, som ble spesielt viktig med Josef Stalins ortodokse marxismefortolkning, inntar en nærmest mekanisk forståelse av det revolusjonære utviklingspotensialet som ligger i klassekampens antagonistiske motsetningsforhold. Også for Mao Zedong var den dialektiske varianten av den antagonistiske motsetningen et avgjørende begrep.
I andre marxistiske fortolkningstradisjoner forstås ofte det antagonistiske motsetningsforholdet som en mer uviss og strategisk maktkamp, for eksempel hos Antonio Gramsci, Louis Althusser, Mario Tronti eller Alain Badiou.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.