anklageprinsippet

Anklageprinsippet er den forutsetningen i straffeprosessen at domstolens oppgave begrenser seg til å avgjøre den saken som påtalemyndigheten fremmer. Domstolen kan ikke gå ut over anklagens rammer eller ta stilling til forhold som ikke er brakt inn for retten, og domstolens rolle opphører hvis påtalemyndigheten trekker saken tilbake. Dette er for å holde domstolen og påtalemyndigheten adskilt. Prinsippet er i norsk lovgivning regulert i straffeprosessloven §§ 38 og 63.

Rettergangen (behandlingen av saker) er etter anklageprinsippet organisert som en partsprosess med påtalemyndigheten på den ene siden og siktede og dennes forsvarer på den andre.

Motsetningen til anklageprinsippet er inkvisisjonsprinsippet (undersøkelsesprinsippet), som går ut på at retten skal lede hele undersøkelsen og skaffe til veie det bevismateriale som trengs.

Norsk lovgivning

I norsk rett er anklageprinsippet gjennomført med visse modifikasjoner, i straffeprosessloven §§ 38 og 63. Selv om det er partene som skal sørge for bevismaterialet, plikter retten å påse at saken blir fullstendig opplyst, og den kan av eget tiltak foreta handlinger som er påkrevd, som for eksempel å oppnevne sakkyndige eller på andre måter fremskaffe bevismaterialet retten savner for å treffe sin avgjørelse.

Ulike prinsipper, ulike prosesser

Straffeprosessteorien har to hovedtyper rettergangsordninger. Anklageprosess, eller akkusatorisk prosess, er en prosess hvor to parter strides og dommeren er den upartiske oppmannen som tar vare på prosessens spilleregler og til slutt treffer en avgjørelse. Vanligvis er den ene parten da en offentlig aktor, men kan også være en privatperson. Dette kalles i straffeprosessen for anklageprinsippet, eller det akkusatoriske prinsipp. Hovedprinsippet er da at det er partene som sørger for bevisene i saken og deres representanter (aktor og forsvarer) som under hovedforhandlingene eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen nøyer seg stort sett med å ta standpunkt til det som partene legger frem.

Den andre hovedtypen er en prosess der dommeren har til oppgave å oppklare saken. Den mistenkte er da ikke part i saken, men undersøkelsesgjenstand. Dette kalles en inkvisisjonsprosess eller en undersøkelsesprosess. I straffeprosessen kalles dette inkvisisjonsprinsippet. Domstolen har da et ansvar for sakens opplysning, og det er dommeren som eksaminerer tiltalte, vitner og sakkyndige. Domstolen kan også på eget initiativ undersøke om det skal reises en sak.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Straffeprosess

John Christian Elden