andejakt

Jakt med lokkeender (bulvaner) er et gammelt og velprøvd hjelpemiddel. Man får kjøpt ender av plast, og de fleste forestiller stokkender. De er gjennomgående dårlig malt, men profilen er viktigere enn fargen. Halsen må ikke være strukket, hodet og nebbet skal hvile mot brystet for å gi inntrykk av ro. Kunnskap om trekk gjør det lettere å plassere ut endene riktig. Endene må plasseres slik at de ses godt, og det holder gjerne med 5–8 ender. Lokkeendene kan gjerne kombineres med bruk av andelokk.

Åkerjakt på jordbruksland kan gi gode resultater. Kornåkrer etter tresking er utmerket til andejakt, spesielt på stokkand. Det er spillkornet, spesielt på hvete- og havreåkrer, som er attraktivt. Det er også mulig å legge ut ekstra korn.

Åkerjakt er et fint alternativ for den som ikke har apporterende hund. Det skal mye til for at en skadeskutt and klarer å stikke seg vekk på stubbmark. Det åpne terrenget kan gjøre det vanskelig for jegeren å skjule seg. Løsningen er å bygge et diskré skjul eller utnytte grøfter og vegetasjonen i kanten av åkrene. Dersom området er stort, kan man bygge flere skjul.

Det er mulig å fôre inn ender til små og større vann. Maten kan bestå av oppbløtt brød slik at det synker, og poteter. Maten legges på en plate som monteres cirka 30 cm under vannflaten. Man kan montere platen ved å slå fire påler ned i bunnen og bolte fast platen i ønsket dybde. Vannet må være stillestående, hvis ikke, vil maten flyte vekk.