amerikansk bison

Bison er store og kraftige dyr med hvelvet panne, korte horn og svær forkropp. De har et rødbrunt, kruset, tett hårlag, med et langt, hengende skjegg fra haken, som går helt til forbena.

Amerikansk bison kan oppnå en vekt på inntil ett tonn eller mer, med en skulderhøyde på mellom 150 og 180 centimeter.

Amerikansk bison deles i to underarter:

• præriebison (B. bison bison), som lever i USA og sørlige deler av Canada
• skogbison (B. bison athabascae) i Canada og Alaska.

Præriebisonen levde i store flokker på flere millioner på steppene og præriene i Nord-Amerika. Antakelig fantes den i et antall av 60–70 millioner da de første europeerne kom til Amerika. Livsformen til urbefolkningen på disse store gresslettene var helt avhengig av bisonflokkene for å kunne skaffe seg mat, klær, teltmateriale og brensel.

Etter at den første Stillehavsbanen ble åpnet i 1869 og senere mange andre jernbaner, begynte en intens jakt på dyrene, samtidig som deres beste beitemarker ble lagt under kultur. Denne massenedslaktingen ble også delvis iverksatt for å undertvinge urfolkene, for å fjerne dem fra områder europeerne ønsket å ta i bruk.

Omkring år 1900 ble det innført fredningsbestemmelser etter at bisonbestanden var nær å bli utryddet.

Skogbisonen var langt mindre tallrik, men også den var svært nær utryddelse på slutten av 1800-tallet. I dag finnes et par hundre tusen dyr i større eller mindre stammer både i Canada og USA, men bare i Yellowstone National Park og Wood Buffalo National Park, Canada, finnes opprinnelige, viltlevende bestander.

• Dyreliv i Nord-Amerika
• Dyreliv i Canada
• Nord-Amerikas historie
• amerikanske urfolk