Albanske nasjonalister, Kosovo 1990

Albanske nasjonalister i Kosovo i 1990. Parallelt med den økonomiske krisen i 1980-årene vokste nasjonalismen i flere deler av det svært uensartede Jugoslavia. I 1990 opphevet Serbias president Milošević selvstyret for Kosovo (og Vojvodina), noe som førte til store uroligheter i Kosovo. Oppstanden ble slått ned militært, og i Serbia økte kravet om at den serbiske minoriteten i Kosovo måtte beskyttes og Kosovo fratas sitt selvstyre. Serbiske intellektuelle stod bak et «memorandum» i 1986, som krevde tiltak mot Kosovo-albanerne og større innflytelse for Serbia.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Albanere er et folk i det sørøstlige Europa som snakker albansk, et selvstendig indoeuropeisk språk, sannsynligvis beslektet med illyrisk.

Faktaboks

Også kjent som

shqiptarë på albansk

Etniske albanere er i dag en av de største folkegruppene på Balkan-halvøya. De teller (2004) ca. 3,3 millioner i Albania, og i tillegg ca. 2 millioner i Kosovo og Montenegro, anslagsvis 600 000 i Nord-Makedonia, 120 000 i Italia, flere hundre tusen i Hellas og Tyrkia, samt mindre grupper i Bulgaria, Romania, Ukraina, flere andre europeiske land og i USA. I 2011 definerte 97,4 prosent av Albanias innbyggerne seg som etniske albanere (IPSOS). I Kosovo var prosentandelen 91,8 prosent (ofte kalt kosovoalbanere), i Nord-Makedonia 22,1 prosent og i Montenegro 4,9 prosent.

Referanser til albanere finner man i tekster fra 1000-tallet. Tradisjonelt har et stort flertall tilhørt islam, men spesielt i Albania er det også betydelige katolske og ortodokse kristne minoriteter.

Albansk består grovt sett av to hoveddialekter, gegisk i nord og i Kosovo og toskisk sør for elven Shkumbini i sentral-Albania.

Les mer i Store norske leksikon