Akryl eller akrylfiber er en syntetisk, kunstig tekstilfiber. Akryl er den svakeste av de syntetiske fibrene. Den er lett antennelig og brukes mest som etterligning av naturmaterialer i form av stapelfiber. Den kalles derfor også «vegan wool», vegansk ull.
PAN, polyakryl
Akryl er en videreutvikling av polypropylen, ved hjelp av ammoniakk. Den produseres i tre varianter: De to første er vanlig akryl og en modifisert akryl som ikke så lett antennes, og som derfor brukes i verneklær og dekorasjonstoffer. Den tredje typen er Dunova, en porøs akrylfiber med hulrom som gjøre dem mer varmeisolerende, og som blant annet brukes i undertøy. Akrylfibre er fremstilt ved polymerisasjon av akrylnitril. Ved fremstillingen tilsettes det opp til 15 prosent andre kjemikalier for å forbedre fibrenes egenskaper, spesielt evnen til fargeopptak. Med en tilsetning av mellom 15 og 65 prosent andre kjemikalier kan fibrene ikke lenger kalles akrylfiber, men modakryl, som en forkortelse for modifisert akryl.
Akryl er den svakeste av de syntetiske fibrene, men den tåler godt sollys. Den tar ikke opp fuktighet og verken krøller eller krymper. Akryl har et mykt grep og en lav densitet (spesifikk vekt). Akryl kan derfor brukes til å fremstille lette, voluminøse stoffer og er egnet til varmeisolerende plagg. Mer enn de andre syntetiske fibrene er akryl følsomme for varme og tar lett fyr. Fibrene smelter når de brenner, og drypper mens de soter kraftig. Restene blir seige og harde.
Akryl tåler vask godt, så lenge som den ikke utsettes for høye temperaturer. Den tørker raskt. Normalt vil akryl være merket med vask på 30–40 grader og én prikk på strykejernet (maksimalt 110 grader). Den tåler ikke dampstrykning eller tørketromling. Vask og tørk ved for høy temperatur fører til at akryl blir deformert og mister sin elastisitet.
Akrylfiber ble først utviklet i 1941 av DuPont og markedsført som Orlon. Den ble ikke produsert i store kvanta før på 1950-tallet. Akrylfibrene ble lansert i 1950, omtrent samtidig i Tyskland og USA. Akryl brukes mest som etterligninger etter naturmaterialer, som fuskepels, og «ullgenser», eller i blandinger med naturmaterialer, spesielt i strikkede klær. Akryl kan minne om ull, som den er produsert for å etterligne. Den markedsføres med mange ulike navn, som Solan, Dralon, Orlon, Dunaova.
Akryl brukes mest til billige etterligninger av naturmaterialer. Nedgangen i pris er i seg selv en av de store utfordringene i tekstilbransjen, fordi den har ført med seg en overproduksjon og et overforbruk av varer med kort levetid. Det er imidlertid også mulig å bruke akryl positivt for å lette vekten på en vare og dermed redusere miljøbelastningen i vask.
Under spinningen av akryl brukes to forskjellige giftige oppløsningsmidler. Alternativer til disse kjemikaliene er ikke kjent. Den er derfor en av de mest miljøbelastende av de syntetiske fibrene å produsere.
Som alle andre syntetiske tekstilfibre bidrar også akryl til spredning av mikroplast. Alle tekstiler mister fibre i bruk og vask. Fordi syntetiske fibre er plast, bidrar bruk og vask av syntetiske fibre til spredning av mikroplast. Vask av klær er en av de større bidragsytere til mikroplast i havet.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
«Akryl er den svakeste av de syntetiske fibrene, og spesielt er den svak i vask.»
«Akryl tåler vask godt […]»
Disse to utsagnene er motstridende. Det kommer riktignok en presisjon etter sitat to, at det forutsetter lave temperaturer, men det bør skrives om likevel.
skrev Ingun Grimstad Klepp
Hei igejn
ja du har rett i at dette kan missforstås. Utrykk som mer og mindre kommer jo altid an på hva vi samenligner med. De andre syntetiske tekstilene er jo veldig sterke. Så lenge den vaskes riktig tåler den vask godt. Takk for komenar. jeg endrer. Beste hilsen Ingun
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.