agon

Agon var i Den greske antikken en veddekamp, konkurranse eller mannjevning, feiret til ære for en guddom. De klassiske veddekampene i Hellas var av tre slag: gymniske (i legemsøvelser), hippiske (i hesteveddeløp) og musiske (musikk, diktning). Kampdommerne ble kalt agonotheter.

De antikke grekerne er blitt kalt et «agonalt» folkeferd. Veddekamper spilte en stor rolle i samfunnslivet (for eksempel de olympiske leker, panatheneerfestene, tragediefestivalene) og konkurransementaliteten var sterkt utviklet.

Agon spilte også en viktig rolle i filosofien. Sokrates' forkjærlighet for dialektikk og eristikk (stridskunst) må forstås i denne sammenheng.

Begrepet fikk på 1900-tallet en renessanse både innen litteraturteorien (Harold Bloom) og filosofien (Jean-Francois Lyotard).

Fra agon kommer ord som agoni og antagonisme.