Advaita, ikke-dualisme, representerer en hovedstrømning i indisk filosofi og religion. Advaitas enhetslære, om en guddommelig enhet bak mangfoldet, forkynnes allerede i upanishadene og har i nyere tid hatt innflytelse på flere områder av hinduismen.
Faktaboks
- Uttale
- advˈaita
Advaita fikk sin klassiske utforming i advaita vedanta, en ikke-dualistisk tolkning av upanishadene, med filosofen Shankara på 700-tallet som den mest innflytelsesrike. Advaita vedanta utgjør ved siden av dvaita (dualisme) vedanta og vishishtadvaita (betinget dualisme) vedanta en viktig retning innen Vedanta. Ifølge advaita vedanta eksisterer bare én ytterste virkelighet, alle er del av det samme selvet, oftest kalt brahman, og opplevelsen av at noe er forskjellig fra brahman skyldes avidya, uvitenhet. Når det enkelte selv, atman («selvet») erkjenner denne identiteten og uvitenheten forsvinner, oppnås frigjøring, moksha, hvorved all tilsynelatende mangfoldighet forsvinner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.