Zenit er en familie ukrainske, opprinnelig sovjetiske, to eller tre-trinns bæreraketter. De ble opprinnelig utviklet for militære formål, som booster for den store Energija-raketten (tenkt som oppskytingssystem for den russiske romferjen Buran) og som et selvstendig bærerakettsystem. Raketten var kapasitetsmessig tenkt til å fylle området mellom Sojuz, på cirka 7 tonn, og Proton, på cirka 20 tonn, i lav jordbane (LEO).
Faktaboks
- Uttale
- zenˈit
For det astronomiske uttrykket senit (som beskriver et punkt rett over observatøren), se senit.
Zenit-rakettene benyttes ofte i en konfigurasjon med tre trinn, for eksempel med et russisk DM øvre trinn. En slik tretrinns-bærerakett med betegnelsen Zenit-3 SL ble brukt for oppskytinger fra Sea Launch. I tillegg til Sea Launch, ble en lignende versjon av raketten skutt opp fra oppskytingsbasen i Bajkonur.
Fra Sea Launch kunne Zenit 3 SL plassere 900 kilogram i geostasjonær bane eller 5,2 tonn i en geostasjonær overføringsbane. Raketten har en største diameter på 3,9 meter, en lengde på over 60 meter og en startmasse på over 400 tonn. Raketten hadde etter hvert mange suksessfulle oppskytinger fra Sea Launch, der totalt 33 av 36 oppskytinger var helt vellykkede. I 2007 feilet raketten helt i starten av oppskytingen og eksploderte på plattformen.
Rakettene er produsert av Juzjnoje. På grunn av den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland etter 2014 (se Ukraina-krisen), kjøper ikke Russland flere slike raketter. Etter siste oppskyting fra Bajkonur i 2017 har raketten ikke vært i bruk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.