Yambo Ouologuem

Ouologuem kom fra en aristokratisk slekt av dogon-folket som lever i de sørvestre delene av Mali. Han fikk først sin utdannelse i hjemlandet og reiste så til Frankrike der han blant annet studerte sosiologi og filosofi. I 1960-årene underviste han ved en videregående skole i en forstad til Paris. I 1968 debuterte han som forfatter med romanen Le Devoir de violence (norsk oversettelse, Blodig arv, 1970).) Den forteller i krønikeform historien om et oppdiktet vestafrikansk kongedømme fra 1202 til midten av 1900-tallet.

Når Le Devoir de violence regnes som en viktig bok, er hovedgrunnen at Ouologuem er en av de første afrikanske forfatterne som ikke tegner et harmonisk og idyllisk bilde av forholdene på sitt kontinent før europeerne koloniserte det. Et slikt harmonisk bilde av det gamle Afrika finner man for eksempel i romanen L'Enfant noir («Det svarte barnet«) av Camara Laye.

Ouologuem hevder at slavementaliteten som han mener har preget det moderne Afrika, skyldes forhold som har eksistert i lang tid. Den henger sammen med at de afrikanske kongene og høvdingene i tidligere tider hadde styrt diktatorisk over sine folk. Den henger også sammen med at araberne hadde brukt afrikanerne som slaver og utviklet slavehandel som europeiske stater deretter hadde videreført. Også mange liberale og tolerante europeere hadde bidratt til å skape afrikanernes slavementalitet, fordi deres paternalistiske holdning hadde gjort at afrikanerne ikke hadde fått bestemme i sine egne land. Derfor har afrikanerne, etter hans mening, en plikt (devoir) til også å bruke vold (violence) mot alt som har undertrykket dem.

I romanen sin gav Ouologuem et bilde av utviklingen i Afrika som mange forfattere etter ham har gjentatt, men som både var nyskapende og provoserende på hans tid. Boken ble tildelt Renaudot-prisen, som er en av de mest anerkjente litterære prisene i Frankrike. Dette var første gang en av landets store litterær priser gikk til en forfatter fra Afrika sør for Sahara. Men romanen er senere blitt beskyldt for å inneholde plagiater av avsnitt fra romanen It's a battlefield (1934, «Det er en slagmark») av Graham Greene og fra romanen Le Dernier des justes (1959, norsk oversettelse Den siste rettferdige) av André Schwarz–Bart.

Ouologuem hevdet senere at han hadde gitt referanser til disse bøkene i førsteutgaven av sin egen, men denne utgaven har gått tapt, så man bar ikke kunnet verifisere opplysningen. Enkelte senere kritikere har påpekt at de lånene fra andre forfattere som Ouologuem foretok, også kan betraktes som en form for intertekstualitet. Dette er en teknikk mange av de nyeste europeiske forfattere bruker, men da boken kom ut, var kritikerne ikke forberedt på å finne en så avansert teknikk brukt av en ung forfatter fra Afrika.

Ouologuem er ellers mest kjent for essayet Lettre à la France nègre («Brev til det svarte Frankrike», 1969). Her tar han et til dels bittert og til dels muntert oppgjør med det bildet europeerne har av afrikanerne, og også med afrikanernes bilde av seg selv. For øvrig utgav han noen dikt og noveller samt bøker for ungdom og til bruk i skolen. I 1969 gav han også ut en erotisk roman under pseudonym. Dette kan virke som et paradoks, siden han fra 1980-årene oppgav så godt som alle litterære aktiviteter og ønsket å leve mest mulig lik en muslimsk eremitt.

• Malis litteratur