Xinjiang

Xinjiang kan deles i en nordlig og en sørlig del. Den nordlige delen omfatter Junggarbassenget, som i nord avgrenses av Altaj og i sør av Tian Shan. Sør for Tian Shan ligger Tarimbassenget, som i sør avgrenses av Pamirplatået og av fjellkjedene Karakorum, Kunlun og Altun. Tian Shan løper i flere parallelle kjeder og danner blant annet elvedalen Ili i vest og Turpan- og Hami-senkningene i øst. 97 prosent av arealet dreneres av innlandselver, hvorav Tarim i sør er den lengste og Ili (som renner ut i Balkasj) har størst vannføring.

Xinjiang har klima typisk for innlandsbassenger med kalde, lange vintre, varme, lange somre, stor forskjell mellom natt- og dagtemperaturer, lite nedbør og sterk avdamping. Middeltemperaturen for januar varierer i sør mellom –8 og –10 °C, i nord mellom –15 og –20 °C. I juli varierer den mellom 20 og 25 °C i sør og mellom 25 og 27 °C i nord. Turpanbassenget er det varmeste sted i Kina med en varmerekord på 48 °C.

Junggarbassenget har en årsnedbør på mellom 150 og 250 millimeter; i Tarimbassenget mellom 50 og 100 millimeter. I Altaj og Tianshan kan nedbøren overstige 500 millimeter.

• Les mer om naturgeografi i Nordvest-Kina og Kinas geografi.

Xinjiang utgjør en sjettedel av Kinas territorium, men har under to prosent av landets befolkning. Befolkningen teller en rekke folkegrupper med uigurer (48 prosent), han-kinesere (42 prosent), kasakher (6 prosent) og huier (4,5 prosent) som de største (2020). Både uigurene og kasakhene er tyrkisktalende, og i likhet med hui-folket er de fleste av dem muslimer. Xinjiang er den eneste kinesiske provinsen med muslimsk flertall.

Siden mye av Xinjiang er svært tørt eller ørken, bor mesteparten av innbyggerne i oasestrøk. De fleste uigurer livnærte seg tradisjonelt av oasejordbruk.

I den sørlige delen av Xinjiang utgjør uigurene flertallet av befolkningen. Nord for Tian Shan-fjellene er befolkningen mer sammensatt. Kasakhene, som av tradisjon var nomadiske, og han-kineserne bor hovedsakelig i nord og i Ili-dalen.

De fleste byene og tettstedene er knyttet til oaser. Klart største by er hovedstaden Urumqi.

Xinjiangs bruttonasjonalprodukt (BNP) var på 1913 milliarder CNY (cirka 271 milliarder USD) i 2023. Den disponible inntekten per innbygger i Xinjiang var på rundt 28 950 CNY i 2023, men det er stor forskjell på den nordlige og den sørlige delen av regionen. I sør, der det store flertallet av innbyggerne er uigurer, er den disponible inntekten bare rundt halvparten av gjennomsnittet for regionen.

Området som i dag kalles Xinjiang kom første gang under kinesisk herredømme i det første århundret evt. Senere ble hele eller deler av Xinjiang etter tur erobret av usbekerne (100-tallet), kineserne og tibetanerne (600-tallet), kharakanidene (et tyrkisk khanat, 900-tallet) og mongolene (1200-tallet). Området ble så erobret av det kinesiske Qing-dynastiet midt på 1700-tallet, men på grunn av avstandene var tilknytningen løs.

Etter den russiske revolusjon i 1917 var Xinjiang økonomisk orientert mot Sovjetunionen. På 1930- og 1940-tallet forsøkte uigurene to ganger å etablere en uavhengig øst-turkestansk republikk, men i 1950 tok den nyetablerte kinesiske folkerepublikken kontroll over området, og i 1956 fikk Xinjiang status som autonom region i Folkerepublikken Kina.

Den store innflyttingen av han-kinesere til regionen har, sammen med overgrep under kulturrevolusjonen, stasjonering av store militære styrker, bruk av området for testing av atomvåpen, og en til tider svært streng sinifiseringspolitikk (altså en politikk som skal gjøre uigurene mer «kinesiske»), ført til alvorlige konflikter.

På 1990- og 2000-tallet var det spredte folkeopprør og sporadiske attentater og sabotasjeaksjoner. Etter terrorangrepene mot USA i 2001 anklaget myndighetene i Beijing islamske bevegelser, i første rekke den ytterliggående Øst-Turkestans islamske bevegelse (East Turkestan Islamic Movement, ETIM), for å stå i ledtog med terrornettverket al-Qaida. Dette skulle legitimere Kinas kamp mot Xinjiang-separatistene som ledd i den USA-ledede globale «krigen mot terror».

Sentralmyndighetene har siden økt det militære nærværet og innført svært omfattende overvåkning av sivile uigurer i hele Xinjiang. Mange er fengslet på bakgrunn av vagt formulerte anklager om terrorisme og religiøs ekstremisme, og ytrings-, forsamlings- og religionsfriheten er i praksis svært innskrenket.

Fra 2017 ble det klart at kinesiske myndigheter i raskt tempo hadde bygd opp et omfattende nettverk av «omskoleringsleirer» i Xinjiang, og at hundretusener, antakelig flere enn én million, muslimer ble sendt til disse leirene mot sin vilje.

Kinesiske myndigheter hevdet at leirene var tiltak for opplæring i kinesisk språk og ulike yrker iverksatt for å hjelpe uigurer som sto i fare for å bli radikalisert. Utenlandske journalister eller andre har ikke hatt tilgang til leirene og får heller ikke rapportere fritt fra Xinjiang, så det finnes få uavhengige rapporter om forholdene i leirene. Uigurer som har sittet i leirene, og som senere har forlatt Kina, har imidlertid fortalt om vilkårlig anholdelse, tortur og andre menneskerettighetsbrudd. I en rapport fra 2022 vurderte FN at disse bruddene på menneskerettighetene antakelig utgjør forbrytelser mot menneskeheten.

Myndighetenes overvåkning og strenge kontroll med befolkningen, samt de mange menneskerettighetsbruddene, gjør at blant andre The Economist og andre journalister har beskrevet Xinjiang som en politistat.

• Øst-Turkestan
• uigurer
• Kinas historie
• Kinas samtidshistorie